Kjekt å vite om strekkmerker
Mange drømmer om jevn og feilfri hud, men i virkeligheten har alle noen riper i lakken. Vi har flekker, nupper, sprengte blodkar – og strekkmerker. Men hva skyldes egentlig stripene, og er det mulig å gjøre noe med dem?
Ta en tur til svømmehallen, så vil du garantert se flere ripete enn ikke-ripete kvinnekropper. De fleste av oss har strekkmerker: noen få eller mange, synlige eller mindre synlige. Men hvor kommer de egentlig fra?
Spesielt hos kvinner utvider kroppen seg betydelig på en del steder i puberteten. Magen blir rundere, brystene vokser, og det samme gjør rumpa og lårene. Det er det kvinnelige kjønnshormonet østrogen som gjør at kroppen folder seg ut. I takt med at vi fyller mer i landskapet, prøver huden følge med. Den er faktisk lagd slik at den langt på vei tåler å bli strukket ut. Huden består av tre lag: overhuden, laerhuden og underhuden. I det mellomste hudlaget – altså i laerhuden – finnes det et smart nett av bindevevfibrer. De er elastiske og sikrer at huden trekker seg tilbake når du drar i den. Hudlaget sørger for at huden følger med på en smidig måte når kroppen blir større.
Hvor effektivt huden klarer denne oppgaven, er hovedsakelig bestemt av opphavet ditt. Du arver nemlig graden av elastisitet fra foreldrene dine. Når bestemte hendelser inntreffer i livet ditt, får du vite om du er født med et smidig eller halvstivt bindevev. Hvis magen din for noen måneder siden ble bolig for et nytt lite liv, og du senere skal fungere som spiskammers for den samme gullklumpen, slik at brystene vokser, settes bindevevet på prøve. Utvidelsene presser fibrene i laerhuden stadig lengre fra hverandre. Hvis bindevevet ditt ikke er blant de smidigste, vil fibrene til slutt overstrekkes og knekke.
Arr på innsiden
Samtidig setter laerhuden i gang med å reparere bruddet i bindevevet ved å lage noen erstatningstråder som kan stabilisere området og sørge for å ta kontroll over ting igjen. Problemet er bare at denne stabiliseringen synes som en strek i overhuden. Vips, har et strekkmerke føyd seg til overflaten.
Akkurat når reparasjonen av underhuden har funnet sted, kan ofte strekkmerket vaere litt rødlig. Men med tiden blir det lyst, og lysere enn huden er ellers. Strekkmerker er altså kort sagt et arr som har oppstått på innsiden av huden på grunn av stor belastning.
Det er et par ting du kan prøve for å forebygge ripene, men la det vaere sagt med én gang: Det er snakk om veldig lite. Dersom du rent genetisk er disponert for stivt bindevev, vil strekkmerkene komme uansett hvis kroppen din vokser markant, men det er mulig å minske mønsteret.
Hvis du for eksempel er gravid, kan du massere de utsatte stedene med olje før magen og brystene begynner å vokse for alvor. Det kan gjøre bindevevet litt smidigere, og dermed hindre at nettet brister.
Slutt fred med strekkmerkene
Har stripene allerede dukket opp, finnes det også metoder som kan gjøre dem mindre synlige hos enkelte. Men strekkmerker forsvinner dessverre aldri helt, så det er viktig at du ikke har for store forventninger.
Behandling med nåleruller – også kalt dermarollers – er den mest utbredte metoden. Du kjører forsiktig en rulle med nåler over huden. Det skal etter sigende stimulere bindevevet slik at huden blir mer elastisk, men det finnes dessverre ingen bevis på at det har noen effekt på strekkmerker.
Av andre bindevevstimulerende behandlinger kan nevnes A-vitaminkrem, laserstråler og såkalt IPL-behandling. IPL står for Intense Pulsed Light, som skal sette fart på produksjonen av kollagen og elastin i bindevevet. Men også her er det viktig å huske at strekkmerker er arr, og arr er det ikke så lett å fjerne – heller ikke når du påskynder reparasjonsprosessene i bindevevet. Du kan altså ikke regne med at behandlingene gjør deg helt ripefri, og derfor er den beste kuren å laere seg å leve med strekkmerkene.