Fakta om sovepiller
Det kan vaere fristende å ta en pille når du ikke får sove, men sovemidler har et dårlig rykte. Bør du unngå dem helt, eller kan det vaere lurt å ta dem i visse situasjoner? Og hva er eventuelt alternativet? Det får du vite her.
Tikk-takk, tikk-takk ... Alle sliter med å få sove fra tid til annen, og ligger og lytter til vekkerklokka uten at Jon Blund viser seg. I mange tilfeller er det ikke noe stort problem, for du tåler fint en natt eller to med mindre enn de anbefalte sju–åtte timene med søvn. Du har altså ikke behov for sovemidler hvis du én kveld har drukket for mye kaffe eller ligger og tenker på et viktig møte neste dag.
Paradoksalt nok er sovemidler heller ikke løsningen for den delen av den voksne befolkningen som lider av kroniske søvnvansker. Søvnproblemene deres har nemlig konkrete, dypereliggende årsaker, som angst, smerter eller annen sykdom, og da er det nødvendig å gjøre noe med selve årsaken og jobbe systematisk med å etablere gode søvnvaner eller prøve kognitiv terapi.
Stress og livskriser
Sovemidler kan imidlertid vaere et greit valg for dem som opplever forbigående søvnvansker i forbindelse med for eksempel følelsesmessig belastende begivenheter i privatlivet, en stressende periode på jobben eller akutt psykisk sykdom. Forskerne regner med at omtrent hver tiende voksen faller inn under denne gruppa, og fra tid til annen tar sovemidler for å sikre nattesøvnen. Men tallet er heftet med stor usikkerhet, for det blir bare registrert hvor mange resepter som blir innløst, og ikke om alle pillene faktisk blir brukt – eller om de eventuelt blir delt med søvnløse venner og familiemedlemmer.
Varierende effekt
Det finnes flere typer reseptpliktige sovemidler på markedet, men dem som legen vanligvis vil skrive ut, er såkalte benzodiazepiner og benzodiazepinlignende midler. Det er godt dokumentert at begge hjelper deg med å sovne fortere og hindre at du våkner underveis. De to gruppene sovemedisiner virker omtrent på samme måte, men mens de første kom på markedet på 1960-tallet, er de sistnevnte, de benzodiazepinlignende midlene, nyere og skal ha litt faerre bivirkninger. Forskjellen på de ulike medikamentene i begge gruppene, handler først og fremst om hvor fort de blir brutt ned og utskilt av kroppen, og det påvirker hvor lenge de virker.
Effekten av korttidsvirkende midler som for eksempel Stilnoct, opphører etter cirka fem timer, men begynner allerede etter 15–30 minutter. De er effektive hvis du har vanskelig for å sovne, og kalles derfor for slumrepiller. Men siden de bare virker i første halvdel av søvnen, hindrer de ikke nødvendigvis at du våkner tidlig om morgenen eller flere ganger i løpet av natta. Hvis det er det som er problemet, vil legen ofte anbefale midler som for eksempel Mogadon/Apodorm, som har lengre virketid.
En av ulempene ved spesielt denne typen sovemedisin er at det er veldig
vanskelig å våkne hvis vekkerklokka ringer før medisinen er ute av kroppen. I motsetning til vanlig søvn, som hjernen relativt lett kan riste av seg, fører sovemidler til en kunstig søvn som kan sammenlignes med å vaere bedøvet. Både benzodiazepiner og benzodiazepinlignende midler griper nemlig inn i den måten hjernecellene kommuniserer på, og gjør det vanskeligere for dem å fyre av nervesignaler. Sovemidlene gjør altså populaert sagt at hjernen jobber saktere. Derfor virker de heller ikke bare søvnfremkallende, men også angstdempende og muskelavslappende, og mange preparater brukes også til slike formål.
Den såkalte sovemiddelsøvnen følger imidlertid ikke den naturlige søvnrytmen, som i gjentatte perioder på cirka 90 minutter veksler mellom lett søvn, dyp søvn og REM-søvn. Sovemidler forlenger den lette søvnen, og forkorter den dype søvnen og drømmesøvnen. Resultatet er at du sjelden føler deg ordentlig opplagt og uthvilt etter en natt på sovemidler.
Svaert vanedannende
De to største ulempene med sovemidler er at de er svaert vanedannende og at kroppen fort venner seg til dem. Da virker de ikke lenger etter hensikten, og du merker bare bivirkningene. Derfor bør du aldri ta sovemidler mer enn fire uker i strekk. Du skal ikke slutte fra den ene dagen til den andre, men trappe ned i løpet av et par dager. Når du slutter å ta sovemidler etter en lengre periode, kan du dessuten risikere at du i én ukes tid har enda større søvnproblemer enn du hadde før du begynte å ta pillene.
For å unngå noen av de uheldige bivirkningene, sverger mange til det naturlige hormonet melatonin, som det også finnes en syntetisk utgave av med navnet Circadin. Finland er det eneste landet i Norden hvor melatonin blir sett på som kosttilskudd og kan kjøpes uten resept.
Melatonin produseres i hjernen av noen lysfølsomme celler som først aktiveres etter mørkets frembrudd, og hormonet bidrar til å regulere døgnrytmen, slik at du blir døsig om kvelden og natta. Det er godt vitenskapelig dokumentert at melatonin i pilleform kan hjelpe mot og forebygge søvnproblemer i forbindelse med jetlag, ved at det påvirker døgnrytmen så den passer til den nye tidssonen du har havnet i. Men det er usikkert om hormontilskuddet også påvirker den normale søvnen. I Norge brukes det av en del barn og unge også.
I USA godkjente myndighetene i 2015 en helt ny type sovemedisin som i motsetning til vanlige sovepiller skal gi en mer naturlig søvn. Det nye sovemidlet Suvorexant, som selges under navnet Belsomra, motarbeider virkningen av det naturlige molekylet oreksin, som sørger for å holde hjernen våken. Normalt stopper produksjonen av oreksin når det går mot kveld, slik at du blir trøtt, og det er den samme effekten du får ved å ta en pille med Suvorexant. Et klinisk forsøk fra 2016 med over 1000 pasienter med søvnvansker, viser at det nye sovemidlet gjorde at de sovnet cirka 10 minutter tidligere. I tillegg lå de en halvtime mindre uten å få sove. Det er altså ikke snakk om noen mirakelmedisin, og siden Suvorexant har mange av de samme bivirkningene som vanlige sovemidler, som for eksempel svimmelhet og redusert konsentrasjonsevne, er ikke dette midlet EU-godkjent.
Viktig med god søvnhygiene
Søvn er svaert viktig for helsa, men det er også viktig å huske at søvnløshet vanligvis går over helt av seg selv. Ifølge helsemyndighetene er det atferdsendringer og god søvnhygiene som har best og mest langvarig effekt mot søvnløshet. Dette kan du lese mye mer om og få mengder av gode råd til i flere av de andre artiklene i denne søvnspesialen.
Hvis du fremdeles ligger søvnløs, for eksempel fordi du befinner deg midt i en følelsesmessig krise, bør du snakke med fastlegen om det. Hvis dere blir enige om at sovemidler kan vaere en løsning, er det viktig at du bare tar medisinen i maksimalt to uker. Ellers er det nemlig så godt som sikkert at du blir fanget i en negativ spiral der det er vanskelig å legge bort sovemedisinen. Da vil du etter ganske kort tid bare merke alle bivirkningene, og du kommer bare til å bli liggende søvnløs og lytte til vekkerklokka igjen.
Melatonin er ikke ufarlig. Det brukes altfor mye og burde ikke vaert brukt mot søvnløshet i det hele tatt. Michael Grandner, ph.d. i psykiatri og søvnforsker ved University of Arizona i et intervju med Huffington Post.