Tenk lag på lag
En seng er som en bløtkake. Den består av flere lag som til sammen skal gi deg en himmelsk følelse. Les hva du bør tenke på når du kjøper ny seng – trinn for trinn.
SENGA
Det finnes tre typer: En rammemadrass er en springfjaermadrass som er bygd inn i en treramme som det er satt bein på. En kontinentalseng er bygd opp av flere lag – ofte en rammemadrass med en springfjaermadrass oppå. En justerbar seng kan heves og senkes i begge ender. Velg den typen du føler deg mest vel i, med mindre du har ryggproblemer, for i så fall kan det vaere greit med en justerbar seng.
MADRASSEN
Er budsjettet begrenset, så prioriter madrassen. Den er det direkte underlaget som skal gi kroppen mest mulig avlastning. Det finnes to typer – med og
uten fjaer. En fjaerfri madrass er enten lagd av lateks eller et såkalt viskoelastisk materiale, som Tempur, som tilpasser seg kroppsvekta. De stedene på kroppen som belaster madrassen mest, synker lenger ned, slik at ryggsøylen holdes rett. Derfor føles den svaert myk, men den gir god støtte for ryggen. Er ikke ryggen noe problem, men snarere at du blir varm om natta, så velg heller en lateksmadrass. Fjaermadrassen er derimot best egnet til å tilpasse trykket over senga, siden det er mulig å justere hardheten til fjaerene alt etter hvor det er størst belastning på madrassen, noe som ofte er forskjellig for menn og kvinner.
HODEPUTA
Puta er kjempeviktig for at kroppen skal slappe av. Den skal fylle ut det hulrommet som oppstår mellom madrassen og hodet når du ligger. De fleste ligger på siden, det vil si i den stillingen hvor hulrommet er størst. Det krever en pute i riktig høyde for å unngå en knekk i nakken. Bruk skulderbredden som målestokk: Brede skuldrer krever en høyere
pute enn smale skuldrer. En såkalt ergonomisk pute løfter hodet mest korrekt. Den fås med en kjerne av lateks eller skum som holder formen hele natta, i motsetning til dun, som kan klappe sammen. Har du ingen plager å ta hensyn til, så velg dun. Ellers bør du satse på en ergonomisk pute.
OVERMADRASSEN
En overmadrass legges oppå hovedmadrassen for å finjustere støtten. Jo tjukkere lag du legger oppå den egentlige madrassen, jo mindre effekt har den. Derfor er ofte dårlige senger utstyrt med tjukke overmadrassser for å skjule dårlig fjaering. Velg heller en god hovedmadrass, og nøy deg med en overmadrass på 6–8 centimeter.
DYNA
Det er først og fremst to ting du må tenke på når du kjøper ny dyne.
Lengden skal vaere høyden din pluss cirka 30 centimeter, så velg en dyne med ekstra lengde hvis du er høyere enn 1,80 meter. Varmeevnen blir bestemt av fyllet og baereevnen. Baereevne er et uttrykk for hvor godt dyna «baerer seg selv», det vil si at fyllet ikke synker sammen. Skalaen går fra 2 til 16. Jo høyere baereevne, jo bedre isolerer og varmer dyna. Baereevnen måles på en skala fra 2 til 12 på dun- og fjaerdyner. Jo bedre dunkvalitet og jo høyerere dunprosent, desto bedre baereevne har en dundyne, så sats på en baereevne på
minimum 10. I tillegg til naturfyll finnes det to allergivennlige varianter. Silkedyner er dyrere, regulerer varmen selv og skal bare luftes. Fiberdyner har dårlige pusteegenskaper, og derfor kan de føles varme. Men de tåler vask.