Hva sier forskningen?

Forskning på betennelsesdempende kosthold er i rivende utvikling. Mens forskningsfeltet knapt eksisterte for ti år siden, får du i dag over 20 000 treff hvis du søker etter emnet på nettsiden pubmed.gov, som er den fremste databasen for naturvitenskapelig forskning.

Det er likevel langt fra enighet om en spesifikk definisjon av et betennelsesdempende kosthold eller hvor og hvordan det virker. Årsaken er at forskning på helse og kosthold omfatter en rekke kompliserende faktorer: Hva er det egentlig som utgjør den betennelsesdempende endringen i testdeltakernes kosthold sammenlignet med deres normale kosthold og livsstil? Hvilke pasienter deltar i forsøkene (kjønn, alder, etnisitet), hvilke doser av antiinflammtoriske ingredienser skal de få i seg, over hvor lang tid, osv. Alle disse faktorene bidrar til å stille spørsmål raskere enn man klarer å svare – og det er ofte vanskelig å trekke slutninger på tvers av forskjellige studier.

Enkelte matvarer fremfor helhet

Forskerne har en tendens til å konsentrere seg om utvalgte betennelsesdempende komponenter, som linfrø, kanel og blåbaer – eller til og med å studere virkningen av konsentrat fra råvarer, for eksempel quercetin fra løk. Det gjør at vi i større grad står overfor et lappeteppe av enkeltstående undersøkelser av spesifikke stoffer, bestemte råvarer eller visse pasientgrupper, enn med en konklusjon om virkningen av det antiinflammatoriske kostholdet på betennelser i sin alminnelighet.

I takt med at kunnskapsgrunnlaget blir større, begynner imidlertid forskerne også å sammenfatte og trekke slutninger. Derfor er det realistisk å forvente at vi i løpet av de naermeste årene får flere sammenfattende undersøkelser som kan si noe om den samlede virkningen av et betennelsesdempende kosthold.