Brød og grøt har endret språket vårt
Jordbruksrevolusjonen, som fant sted for omkring 10 000 år siden, har satt sitt tydelige preg på språket, viser forskning fra Universität Zürich i Sveits. Helt konkret er bondekosten den direkte årsaken til at vi bruker ord med bokstavene f og v.
Bakgrunnen er at bondekosten gjennom generasjoner har endret oss rent fysisk. Da hovedmenyen vår begynte å bestå av brød og grøt laget på mel, var det ikke lenger nødvendig at underkjeven vår vokste seg spesielt sterk, og derfor beholder vi i dag det overbittet som alle barn fødes med.
I de få kulturene som har bevart livsstilen som jegere og sankere, forsvinner overbittet gradvis med alderen fordi underkjeven vokser framover, slik at de forreste tennene i over- og undermunnen til slutt kommer til å stå på linje.
Bokstavene f og v er såkalte labiodentale konsonanter, som er lettere å uttale med overbitt. Faktisk er det 29 prosent lettere, viser datamodeller som de sveitsiske forskerne har utviklet. Samtidig viste forskningen at det i samfunn som er basert på landbrukskultur, er fire ganger så mange labiodentale konsonanter i språket som det er i de ulike språkene hos dagens jegere og sankere. Kartlegging av språkenes slektskap viste dessuten at de nye lydene har blitt vanlige på om lag 8000 år. Forskerne mener at utviklingen kanskje har blitt forsterket av at det har vaert et tegn på status å bruke de nye lydene.
Labiodentale lyder som bokstavene f og v uttales ved at underleppen føres opp mot de forreste tennene i overmunnen.