Svartehavet fryser fortiden

Vann uten oksygen lagrer verdens eldste skip i en tidslomme. Med 3D-skannere og sonar avslører roboter hvordan det ekstreme miljøet ble til.

Verdens eldste skip er funnet i god stand på bunnen av Svartehavet, der de oksygenfrie forholdene kapsler inn vraket i en tidslomme. Nå har roboter med 3D-skannere, sonar og dyphavskameraer kastet lys over hvordan det ekstreme miljøet har blitt til.

Årer hugger seg taktfast ned i Svartehavets grå havoverflate. Det 23 meter lange greske handelsskipet, med 15–25 mann om bord, er lastet med olje og krydder, som skal selges i de uavhengige koloniene og bystatene langs kysten i det isolerte havet nordøst for Middelhavet. Men sjømennenes drømmer om en god handel brister når en storm pisker opp havet og sender frådende bølger inn over dekk. Besetningen ror for livet, men 80 kilometer fra det som i dag er byen Burgas i Bulgaria, må de gi opp. Handelsskipet kantrer og synker til bunns, ned i glemselen. Men nå skjer det noe.

Under et tre år langt forskningsprosjekt kom arkeologer høsten 2017 over det stort sett uskadde vraket som ligger som et fastfrosset øyeblikksbilde på bunnen av Svartehavet. En karbon 14-prøve røpet at skipet seilte for minst 2400 år siden, mens Peloponneskrigen raste mellom Athen og Sparta. Dermed er skipet det eldste intakte vraket

som noensinne er funnet, men utrolig nok ser det ut som det sank i går.

Hele 66 vrak dukket opp under den tre år lange forskningsekspedisjonen, og skipenes godt bevarte ornamentikk, tauverk og konstruksjon skriver nye kapitler om antikkens skip, som tidligere bare har blitt tolket ut fra avbildninger på for eksempel vaser. Men viktigst av alt demonstrerer funnene helt tydelig effekten av de ekstreme forholdene på bunnen av Svartehavet. Det har så langt vaert et mysterium hvordan disse forholdene har oppstått. Bevaepnet med undervannsroboter har forskningsekspedisjonen i dypet funnet hemmeligheten bak Svartehavets fødsel.

Stor ekspedisjon utforsket havet

I 2015 stevnet 70 undervannsarkeologer, geologer og ingeniører fra 15 land for første gang ut for å seile på kryss og tvers av Svartehavet og kartlegge mer enn 2000 km2 av havbunnen. Forskningsprosjektet ble kalt Black Sea Maritime Archaeology Project – forkortet Black Sea MAP – og målet var å finne svar på hvordan havvannsstandsstigninger etter den siste istiden for om lag 12 000 år siden påvirket og oversvømte tidlige sivilisasjoner omkring Svartehavet.

Formålet med Black Sea MAPs ytterst omfattende kartlegging av bunnen av Svartehavet var blant annet å finne forklaringen på hvordan og hvor raskt Svartehavet oppsto og ble det lagdelte, oksygenfattige og til og med giftige havet som eksisterer i dag. Men studiene førte også til en arkeologisk sensasjon.

Høsten 2016 offentliggjorde Black Sea MAP at de hadde funnet foreløpig 40 ufattelig godt bevarte skipsvrak på havbunnen utenfor Bulgaria. Det var over tusen års forskjell på alderen til skipene, fra det bysantinske riket på 900-tallet til det osmanske riket som bestod fram til 1900-tallet. Prosjektet kulminerte imidlertid først for alvor på den tredje og siste ekspedisjonen høsten 2017, da konturene av et 23 meter langt skip tonet fram fra dypet.

Roboter kartla havbunn i 3D

Prosjektets arkeologer opplevde at skipsvrakene dukket opp på havbunnen mens de var om bord på forskningsskipet Stril Explorer. Dataskjermer om bord på skipet lot forskerne følge sine to fjernstyrte undervannsfartøyer mens de utforske dypet. De to ROV-ene (remotely operated vehicles) var utstyrt med kraftige lykter, HD-kameraer og avansert

Svartehavet ble blant annet utforsket med roboter som et ledd i et av de største undervannsarkeologiske prosjektene i historien.

RODRIGO PACHECO-RUIZ Flere tusen år gamle vrak vitner om at det nesten ikke finnes liv på bunnen av Svartehavet.

De fem elvene Donau, Dnestr, Dnepr, Don og Kuban leder hvert år 354 km3 ferskvann ut i Svartehavets topplag. Nede i dypet er det en død sone, nesten uten oksygen, som paradoksalt nok skyldes det naeringsrike elvevannet.