Rask løping sendte fuglene på vingene
Akkurat som vi må krabbe før vi kan gå, måtte de første fuglene løpe før de kunne fly. Det mener en gruppe ingeniører fra Tsinghua-universitetet i Kina. De utfordrer dermed tidligere teorier om hvordan flyvningen oppsto.
Forskerne skiller mellom to typer av flyvning: glideflukt, som for eksempel kan foregå fra tre til tre, og aktiv flyvning, der fuglen skaper oppdrift selv ved å slå med vingene. Den vanlige teorien sier at glideflukt kom først, og at fugler etter hvert utviklet seg til å mestre aktive flyvning etter hvert.
De kinesiske ingeniørene har undersøkt en annen idé. De har studert fossiler av den fem kilo tunge dinosauren Caudipteryx, som levde for 125 millioner år siden. Den gikk på sine to sterke bakbein og hadde vingelignende forlemmer, men de var altfor små til å kunne brukes til å fly med. Likevel ville ingeniørene finne ut om vingene beveget seg når dinosauren løp. De foretok derfor beregninger av hvordan vibrasjoner fra den løpende kroppen forplantet seg til vingene. Resultatet ble at når Caudipteryx nådde en fart på 2,5 meter i sekundet, begynte vingene automatisk å slå opp og ned.
Ingeniørene bygget nå en robot med samme dimensjoner som dinosauren. De lot den løpe på en tredemølle, og da skjedde nøyaktig det samme. Derfor mener de at dinosaurer kan ha laert å fly aktivt uten å bli glideflygere først. De to typene flyvning kan dermed ha oppstått uavhengig av hverandre.