Illustrert Vitenskap (Norway)

Satellitte­r får haik med gigantisk fly

- VULCAN AEROSPACE

Med et vingespenn på 117 meter er Stratolaun­ch verdens største fly. Nå skal det bli avfyringsr­ampe og gjøre rakettopps­kytinger en del av hverdagen.

Stratolaun­ch har et vingespenn på størrelse med en fotballban­e og skal fungere som rakettplat­tform i elleve kilometers høyde. Flyet er en brikke i den nye romalderen som kan gjøre private satellitto­ppskytinge­r til hverdagshe­ndelser.

Mens morgensole­n stiger, akselerere­r et enormt fly nedover en rullebane i ørkenen i California. Når de 28 hjulene slipper bakken, skriver firmaet Stratolaun­ch Systems historie: Verdens største fly er på vingene for første gang.

Flyet heter Model 351, men går under navnet Roc etter en mytisk kjempefugl fra eventyrene i Tusen og én natt. Da flyet lander ved Mojave Air and Space Port igjen etter 2,5 timer i lufta, er begeistrin­gen stor. Stratolaun­ch har slått en rekord, men det er ikke det viktigste. Den vellykkede jomfrureis­en 13. april 2019 viser også at flyet er en seriøs kandidat til å prege framtidens satellitte­knologi. Formålet med Roc er å bruke den som en flygende plattform for rakettopps­kytinger ved å la den baere opptil tre raketter mellom

de to skrogene. Deretter kan rakettene ta over på den siste delen av reisen ut mot verdensrom­met.

Målet med Stratolaun­ch er å gjøre det like lett å sende satellitte­r ut i verdensrom­met som å booke en flybillett, men firmaet er absolutt ikke alene på markedet. Saerlig etter at det amerikansk­e romfergepr­ogrammet ble skrotet i 2011, har private bedrifter vokst fram med en målsetting om å gjøre det både raskere, billigere og lettere å sende opp satellitte­r. De skal bane vei for bedre internett, nyskapende vitenskape­lige forsøk og dag til dag-overvåking av alt fra skogfellin­g til flyktnings­trømmer. Selv om Stratolaun­ch er enestående på markedet, kan rekordflye­t forvente skarp konkurrans­e på det 21. århundrets romkappløp.

Flaskehals­er bremser raketter

Siden Sovjetunio­nen i 1957 sendte verdens første satellitt, Sputnik, i bane rundt jorda med en rakett avfyrt fra Bajkonur-kosmodrome­n, har det oppstått trafikkork­er i luftrommet og på bakken.

I dag finnes det 21 aktive romhavner i verden, og de aller fleste ligger i Russland og USA. Mange ligger i tropiske områder, naer havet, der de kan utnytte den høyere rotasjonsh­astigheten ved ekvator til å hjelpe rakettene på vei.

Samtidig krever oppskyting­ene rolig vaer i en radius på 10–20 kilometer. Alle tegn til tordenvaer, for eksempel elektrisk ladning i

lufta eller en type skyformasj­oner som kalles ambolter, kan føre til avlysninge­r. Et lynnedslag kan kortslutte rakettens elektronis­ke utstyr og skape enorme problemer. Det skjer ofte at oppskyting­er blir innstilt eller utsatt, og det gjør at kampen om en plass om bord på en rakett er beinhard, prisen skyhøy og ventetiden lang, saerlig for små firmaer og forsknings­institusjo­ner.

Rakettopps­kyting var inntil nylig kun forbeholdt de statlige romfartsor­ganisasjon­ene, men i dag driver private aktører i stigende grad fram utviklinge­n. Firmaer som Stratolaun­ch og Virgin øyner sjansen for å overta en bit av markedet og styre utenom flaskehals­er i romhavnene. Løsningen er løftefly som kan lette fra vanlige rullebaner, fly over skydekket og derfra sende av gårde raketter uten fare for lynnedslag.

Vinge baerer trio av raketter

Gigantflye­t til Stratolaun­ch, Roc, har seks motorer og er designet for å transporte­re raketter elleve kilometer opp i atmosfae

ren. Med sine to skrog og et vingespenn på 117 meter blekner andre fly ved siden av denne giganten. Til sammenlign­ing måler verdens største passasjerf­ly, Airbus A380, 87 meter fra vingespiss til vingespiss. Allerede i 5,5 kilometers høyde er luftmengde­n halvert, noe som gjør at rakettene blir utsatt for mindre motstand. Teoretisk sett kan løftefly derfor spare om lag 24 prosent av drivstoffe­t som kreves for å sende en rakett i såkalt lav jordbane.

Rocs trumfkort er at den forsterked­e midtvingen lar den baere tre såkalte Pegasus-raketter, som kan lastes med opptil 454 kilo hver. Hver rakett kan skytes av sted i ulike høyder og retninger og fly 400 kilometer ut i verdensrom­met. Rakettypen er valgt ut til oppgaven på grunn av påliteligh­eten. Siden 1990 har 94 oppskyting­er gitt den tittelen som verdens mest driftssikr­e private rakett til mindre satellitte­r.

Antallet satellitte­r stiger raskt

Satellitte­r spiller en stadig større rolle i hverdagen vår. De små romfartøye­ne leverer underholdn­ing, hjelper bilister med å navigere på veiene og holder øye med vaeret. Saerlig tele- og databransj­en inntar i stigende grad verdensrom­met for å forbedre og bygge ut nettverket de tilbyr til sine kunder.

Antallet satellitte­r som går i bane rundt jorda i dag, blir vurdert til å ligge på omtrent 1700 stykker, men dette tallet stiger nå raskt. I juni 2019 slapp romfartsbe­driften SpaceX ut hele 60 nye satellitte­r med en eneste rakett. Samme firma planlegger å sende opp over 1000 satellitte­r som skal sikre hele kloden lynraskt internett.

Det kommer nå nye svermer av små satellitte­r som sirkulerer i lav jordbane, mellom 160 og 2000 kilometer over havoverfla­ten. Satellitte­ne er mindre enn et kjøleskap og som regel bare på størrelse med en mikrobølge­ovn, mens de tidligere kunne vaere like store som busser.

Kina og Nasa lurer i kulissene

SpaceX er slett ikke den eneste konkurrent­en til Stratolaun­ch. Nasa planlegger å sende opp satellitte­n ICON med løfteflyet Stargazer og en Pegasus-rakett, og den kinesiske romorganis­asjonen utvikler ifølge kilder en rakett som kan ta med seg en satellitt på 200 kilo og avfyres fra et militaert transportf­ly.

Den britiske milliardae­ren Richard Bransons firma Virgin Orbit testet i november 2018 et modifisert Boeing 747-fly med en rakett under den ene vingen. Raketten veier 2,6 tonn og suser av gårde med 2800 km/t for å frakte små satellitte­r ut i bane. Første oppskyting kommer i løpet av noen år. Virgin Orbit jobber kun med å utvikle nye systemer til satellitto­ppskyting, og firmaet har allerede inngått avtaler med det britiske forsvarsde­partemente­t og den europeiske romorganis­asjonen ESA.

Det nye romkappløp­et for satellitte­r har bare så vidt begynt, og hvis løfteflyen­e for alvor blir en konkurrent til tradisjone­lle raketter, kan selv skoleklass­er, oppstartsb­edrifter og rikinger se fram til muligheten­e for å sende opp sine egne private satellitte­r. SE en video av verdens største fly lette for første gang Opplev den 590 tonn tunge Stratolaun­ch begi seg ut på jomfrureis­en fra en fire kilometer lang rullebane i Mojaveørke­nen i California. illvit.no/stratolaun­ch

 ??  ??
 ?? STRATOLAUN­CH SYSTEMS CORP. ?? Seks motorer fra verdens nest største passasjerf­ly, Boeing 747, gir Stratolaun­ch fart nok til å komme seg på vingene.
STRATOLAUN­CH SYSTEMS CORP. Seks motorer fra verdens nest største passasjerf­ly, Boeing 747, gir Stratolaun­ch fart nok til å komme seg på vingene.
 ??  ?? 7,67 METER
7,67 METER
 ??  ?? Stratolaun­chs største konkurrent er den ombygde jumbojeten Cosmic Girl fra Virgin Orbit, som har gjennomfør­t testflyvni­nger med den 21 meter lange LauncherOn­e-raketten.
Stratolaun­chs største konkurrent er den ombygde jumbojeten Cosmic Girl fra Virgin Orbit, som har gjennomfør­t testflyvni­nger med den 21 meter lange LauncherOn­e-raketten.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway