Fjerne slektninger hadde sex med hverandre
Stamtreet vårt er enda mer sammenfiltret enn vi trodde. Selv etter en million års atskillelse har ulike arter fått barn sammen.
De siste årene har forskere gang på gang lagt fram DNA-undersøkelser som viser at ulike menneskearter gjennom tiden har fått barn sammen. Det er altså spor av at neandertalerne og vår egen art har hatt intim kontakt i Europa, og at vi derfor fortsatt i dag baerer rundt på DNA som vi har arvet fra dem.
Tilsvarende har neandertalere i Vest-Asia fått barn med en tredje menneskeart, de såkalte denisovaene, som levde her inntil for om lag 40 000 år siden – på et tidspunkt da det også var moderne mennesker i området. Forskere har også funnet spor av at denisovaene fikk barn med vår egen art. De tre menneskeartene har dermed utvekslet gener på kryss og tvers.
Nå har forskere fra The University of Utah i USA funnet fram til enda en overraskende forbindelse. Ved å studere DNA fra de tre menneskeartene og fra en nålevende afrikansk befolkningsgruppe kunne de se at det må ha funnet sted enda en krysning etter at den felles stamfaren til neandertalerne og denisovaene hadde forlatt fra vår egen utviklingslinje for omkring 800 000 år siden. Krysningen har vaert med en fjerde menneskeart, og den har antagelig skjedd etter at den felles stamfaren har utvandret fra Afrika.
Nå er det store spørsmålet hvem den fjerde partneren har vaert. Forskernes teori er at det var en enda eldre menneskeart, Homo erectus, som utvandret fra Afrika mye tidligere. Hvis det er riktig, betyr det at krysningen har skjedd om lag 1,3 millioner år etter at de to menneskeartene ble skilt fra hverandre. Det gjør dem til de innbyrdes fjerneste medlemmene av homoslekten som har paret seg med hverandre.