Neandertalerbarn ble avvendt like tidlig som oss
Nye analyser av tenner viser at neandertalerne gikk over til fast føde like tidlig som vi gjør.
Tre melketenner funnet i det nordlige Italia har gitt forskere ny kunnskap om det kostholdet neandertalerne ga sine småbarn.
Tenner danner vekstlag slik traer danner årringer, og den kjemiske sammensetningen i lagene viser hvilken mat barna har fått. Forskere fra University of Kent i England målte tannemaljens innhold av grunnstoffet barium, som avslører om barna har fått morsmelk. Det viste seg at de alle tre har blitt avvent da de var fem–seks måneder gamle. Det svarer til den alderen vi avvenner barna våre. Forskerne mener derfor at neandertalernes babyer vokste like raskt som våre egne gjør, og at de dermed har trengt fast føde like tidlig i livet.
De nye resultatene undergraver en av teoriene om hvorfor neandertalerne døde ut. Den er gått ut på at neandertalerne ammet barna sine mye i lengre tid enn oss, og at det derfor også gikk lengre tid mellom at kvinnene fødte barn. Et lavere barnetall gjorde det vanskelig for neandertalerne å gjenoppbygge befolkningen sin etter krisetider, og det har gjort dem mer sårbare.
Analysene av de tre tennene trekker grunnlaget vekk under teorien, men til gjengjeld fant forskerne en annen mulig forskjell mellom neandertalerne og oss selv da de så naermere på tennenes innhold av grunnstoffet strontium. Sammensetningen av strontiumisotoper varierer i jord og planter fra sted til sted, og derfor kan den fortelle noe om hvor mye neandertalerne har beveget seg rundt.
Bedømt ut fra de tre tennene ser det ut til at de var overraskende stasjonaere. Kanskje har det hatt betydning for at de døde ut, mens vi overlevde.