Spissmus skrumper sin egen hjerne
Verdens letteste pattedyr har også den villeste strategien for å overleve vinterens knapphet på mat. Den ofrer en stor mengde hjerneceller for å spare på energien.
ZOOLOGI Pattedyr har flere strategier for å overleve vinterens kulde og mangel på mat. Noen feter seg grundig opp om høsten, noen samler forråd, og andre går i hi. Men den mest ekstreme strategien tilhører spissmusen av arten Suncus etruscus. Ny forskning viser at når kulden setter inn, skrumper den hjernen for å spare energi.
Biologer fra Humboldt University of Berlin i Tyskland har tidligere oppdaget at en annen art spissmus skrumper både kropp og hjerne når vinteren kommer, for igjen å vokse til normal størrelse om våren. Forskerne ville nå undersøke om det samme gjorde seg gjeldende hos Suncus etruscus, og hvordan den styrer årsrytmen. De tok derfor hjerneskanninger av ti spissmus gjennom et helt år, der musene ble holdt i bur med skiftevis tolv timers lys og tolv timers mørke. Forsøket viste at hjernene skrumpet om vinteren, selv
om musene ikke merket årstidene. Deretter gjentok forskerne forsøket, men med den forskjellen at de begrenset musenes adgang til mat om sommeren. Nå svant musenes hjerner også inn på dette tidspunktet. Til sammen viser forsøkene at musenes årsrytme både bestemmes av en egen indre klokke og av ytre forhold som knapphet på mat.
Ytterligere forsøk avslørte at det ikke er hele hjernen som skrumper, men bare et spesifikt lag i hjernebarken. Laget behandler sanseinntrykk fra vaerhårene, som er musens viktigste redskaper i jakten på insekter og mark. Svinnet er på hele 28 prosent og gir en god energisparing om vinteren, når musen likevel ikke har noe å bruke jaktsansene sine til. Om våren vokser antallet hjerneceller igjen med omkring 42 prosent. Dannelse av nye hjerneceller i den grad er aldri før sett hos et voksent pattedyr.