5 minutter om Vitenskapens største og minste begreper
Stadig mer metan bobler opp til overflaten, i takt med at permafrosten på havbunnen smelter. Den kraftige drivhusgassen er farligere enn CO , og nå forsøker forskere å avverge en klimakatastrofe.
Dypt under det iskalde vannet i Arktis ligger en tikkende bombe. I havbunnens frosne lag av sedimenter er store depoter av den farlige drivhusgassen metan begravet. Metan har formelen CH4 og er en veldig kraftig drivhusgass. Sammenlignet med CO2 er den opptil 84 ganger bedre til å absorbere varme. Forskere har i årevis advart om at permafrosten på bunnen av Nordishavet risikerer å tine opp og utløse metangasser, som vil strømme opp gjennom havet og til slutt stige opp i atmosfaeren, der de forsterker drivhuseffekten betydelig. Nå ser det ut til at bomben allerede har begynt å gå av.
Høsten 2020 observerte en internasjonal forskergruppe utsiving av metan på 350 meters dybde ved Laptevhavet, som ligger ved kysten av Sibir og er en del av Nordishavet. På 300 meters dyp var konsentrasjonen av drivhusgassen 400 ganger høyere enn normalen. Forskerne mener at utsiving av metangasser har blitt utløst av stigende temperaturer i havstrømmene fra Atlanterhavet til Nordishavet. Til den britiske avisen The Guardian uttaler Igor Semiletov, leder for teamet som står bak funnet, at utslippet i Nordishavet er mye større enn tidligere funn.
«Dette er et nytt kapittel i historien om den globale oppvarmingen. Det kan få alvorlige konsekvenser for klimaet, men det krever mer forskning før vi vet det med sikkerhet», sier Semiletov.
Metanutslipp har eksplodert
Det er imidlertid ikke bare på havbunnen i Nordishavet at katastrofen ulmer. Under permafrosten i Canada og Sibir ligger store depoter av metan, som frigis i takt med at de globale temperaturene stiger. Dessuten viser dansk forskning fra 2018 at isbreer på Grønland også frigir store mengder til atmosfaeren.
Ifølge USAs geologiske institutt utgjør en destabilisering av metan i Arktisk et av de fire alvorligste scenariene som kan utløse plutselige klimaendringer. Og utslippene er allerede et problem.
Ifølge en rapport utgitt i tidsskriftet Nature i 2020 har andelen av metan i atmosfaeren steget med 150 prosent de siste 30 årene. FNs klimapanel mener at metan i dag er skyld i nesten 20 prosent av den menneskeskapte globale oppvarmingen, mens CO2 står for om lag 75 prosent.
Metan er en drivhusgass som hovedsakelig er menneskeskapt. 60 prosent av metanet i atmosfaeren stammer fra menneskelig aktivitet, saerlig i landbruket, mens 40 prosent først og fremst blir utløst av våtområder i naturen som for eksempel sumper. I alt slippes det ut omkring 570 millioner tonn metan i atmosfaeren hvert år.
De største utslippene stammer fra kuer og andre drøvtyggende dyr. Dyrenes avanserte fordøyelsessystem bryter ned mikrober i de plantefibrene de spiser, og nedbrytningen setter gang i en gjaeringsprosess der det blant annet dannes metan. Når kua ra
per eller fiser, skiller den ut metan til atmosfaeren. En melkeku slipper i gjennomsnitt ut 500 liter metangass om dagen. Utvinning av olje og gass bidrar også til utslippene av metan i atmosfaeren. I en studie fra 2020 avslører forskere fra det amerikanske Rochester University at olje- og gassindustrien siden 1870-tallet har sluppet ut mellom 25 og 40 prosent mer metan enn man tidligere har trodd. Resultatet bygger på analyser av iskjerner boret ut på Grønland, som inneholder informasjon om fortidens klima – inkludert mengden av metangass i atmosfaeren, som er fanget i små luftbobler i isen.
Tang skal bremse kupromp
Kampen for å bremse utslippene av metan og desarmere den tikkende bomben under klimaet vårt er heldigvis allerede i full gang. Forskere fra hele verden arbeider for eksempel for å utvikle nytt fôr til kuene, noe som vil begrense utslippene av drivhusgassen. Produksjonen av metan i vommen på kuene kan for eksempel reduseres med opptil ti prosent ved tilsetning av fett i fôret, viser forskning.
Andre undersøker om det er mulig å fange inn metan i luften og gjøre gassen om til CO2, som er mindre kraftig. I en studie fra 2019 argumenterer forskere for å sette en rekke opp vifter som suger til seg luft og konverterer metan til CO2 gjennom en katalysator laget av metall, for eksempel zeolitt. Ved å forvandle metan til CO2 vil løsningen kunne redusere den globale oppvarmingen med en sjettedel, er påstanden.
IGOR SEMILETOV PROFESSOR VED UNIVERSITY OF ALASKA Metanutslippene fra Arktis kan få alvorlige konsekvenser for klimaet.