Savannen tvang kroppen vår i ny retning

Den tette skogen som tidligere hadde dominert landskapet, ble nå skiftet ut med savanne.

Endringene medførte nye arter som var tilpasset savannen, og våre egne forfedre utviklet også nye trekk for å følge med på utviklingen. Det mest iøynefallende er den oppreiste gangen. På den åpne savannen er det en fordel å se langt, og det er lettere når man er oppreist.

Samtidig brukte vi mindre energi når vi skulle bevege oss over store avstander for å finne mat. Den nye bevegelsesformen førte til en lang rekke endringer i skjelettet og musklene, noen av nødvendighet, fordi kroppens balansepunkt og belastninger forandret seg, andre fordi tidligere behov forsvant; for eksempel var treklatring ikke lenger så viktig, så hendene ble frigjort til andre formål og utviklet seg deretter.

Forfedrene våre endret seg mest

De fleste evolusjonsbiologer mener at den felles stamfaren lignet mest på sjimpansen

– det var en ape som levde i skogen. Derfor må vi ha endret oss mer siden den gang enn sjimpansene har gjort.

Men det er også mulig at vår felles stamfar ikke har lignet så mye på verken oss eller sjimpansen. I 2014 dukket et 13 millioner år gammelt kranium fra en apeunge opp i Kenya. Som voksen ville dyret bare ha veid 11 kilo, og kraniet ligner mest av alt på en gibbon – en apegruppe som forlot utviklingslinjen vår for nesten 20 millioner år siden. Men forskerne tror ikke at kraniets eier, som etter hvert har fått navnet Nyanzapithecus alesi, er en gibbon. I stedet tilhører den en gruppe som ga opphav til alle menneskeapene, også oss selv.

Studier av kraniets indre øre avslørte at apen ikke hadde balanseorganer som var egnet til å svinge seg i traerne, slik gibboner gjør i dag. Den har antagelig klatret i traerne som en sjimpanse.

At dyret levde som en sjimpanse – og på den tiden da sjimpansen og mennesket innledet skilsmissen – er tankevekkende. Hvis vår felles stamfar lignet Nyanzapithecus, har sjimpansen endret seg like mye siden den gang som vi har gjort.

Viktig knokkel er forsvunnet

Forskerne har nesten ikke funnet noen fossiler fra arter på sjimpansens utviklingslinje. De vet derfor nesten ingenting om hvordan sjimpansen utviklet seg etter at den

DAVID BEGUN,

PALEOANTROPOLOG «Denne dateringen tillater oss å flytte oppdelingen mellom menneske og sjimpanse til middelhavsområdet.»

skilte lag med oss. Når det gjelder vår egen linje, er det i det i hvert fall en håndfull fossiler å arbeide med. Det eldste er et kranium funnet i Tsjad i det sentrale Afrika i 2002. Arten fikk navnet Sahelanthropus tchadensis, og kraniet fikk kjaelenavnet Toumaï.

Franske forskere daterte funnet til å vaere mellom 6,8 og 7,2 millioner år gammelt og hevdet samtidig at Toumaï gikk oppreist – fordi kraniet har spor etter å ha sittet på en loddrett ryggsøyle. Men konklusjonen har blitt trukket i tvil. Andre forskere hevder at de har undersøkt en lårbeinsknokkel som ble funnet sammen med kraniet, og at den peker i retning av at Toumaï gikk på alle fire. Hvis de har rett, betyr det at Toumaï antagelig er tettere beslektet med sjimpansen enn med oss. Men lårbeinsknokkelen er senere forsvunnet på mystisk vis, så saken er nå stort sett umulig å avgjøre.

Striden om Toumaï viser hvor ulikt forskere kan fortolke fossiler. Prestisjen i å avdekke vår egen utviklingshistorie får ofte forskere til å trekke storslåtte konklusjoner basert på små funn, og resultatet er en rotete historie om vår tidlige utvikling.

Stamfar kan vaere over alt

Når vi beveger oss lenger fram på menneskets utviklingslinje, blir funnene rikere og sikkerheten større. De aller fleste av fossilene kommer fra Afrika, og biologene har lenge vaert overbevist om at det er her slekten vår ble til, etter at forfedrene våre skilte seg fra sjimpansene. Men med funn som Graecopithecus freybergi i Hellas og Bulgaria har bildet blitt utfordret.

De klimaendringene som skapte et nytt miljø i Afrika, slo også igjennom i Europa. Også her måtte skoger vike for åpne sletter, og den felles stamfaren vi deler med sjimpansen, kunne like godt ha levd her – elle begge steder samtidig. Klimaendringe skapte nemlig ikke bare nye landsk Kulden samlet i perioder så mye polene at havnivået sank betyd

7,2 millioner år siden, da Graeco freybergi levde, var det hele Middelh