Liv i universet:
Vi kan skryte av vårt flytende vann, atmosfaere med oksygen og en perfekt plassering i forhold til stjernen vår, men nå har et team av forskere regnet på det og konkludert med at jorden slett ikke er universets mest egnede sted til liv.
Astronomer finner 24 superbeboelige kloder.
En etter en klatrer astronautene måpende ut av landingsfartøyet. Uansett hvor gruppen av kosmiske nybyggere snur seg, er overflaten dekket av en urskog av fremmedartede vekster i blålige nyanser som grådig fortaerer den lokale solens oransje lys. Hver eneste et skritt er anstrengende. Selv om det er flere måneder siden astronautene våknet fra hundreårsdvale, er musklene fortsatt ikke fullt gjenoppbygd.
Det hjelper heller ikke at den fremmede planetens sterkere gravitasjonsfelt får selv den letteste av astronautene til å veie langt over 100 kilo – et nødvendig onde for å oppleve det scenarioet som utspiller seg rundt dem.
I alle størrelser og former kryper, kravler, klatrer og kretser mystiske dyr overalt. Selv naturstridig store vesener svever høyt over de lilla trekronene.
Forskerne som valgte ut målet for menneskehetens første interstellare ekspedisjon, hadde rett. Det finnes planeter som er mye bedre egnet for liv enn jorden, og denne er absolutt en av dem.
Det vrimler av liv
Jorden er det eneste stedet i universet der vi med sikkerhet vet det er liv. Bare Amazonas er hjemsted for minst tre millioner arter. Likevel valgte astrobiologene René Heller og John Armstrong i 2013 å spørre seg hva livet ville foretrekke hvis det hadde fritt valg på øverste hylle.
Ville jorden vaere mer mangfoldig hvis den boblende biologiske gryta ikke bare kokte i Sør-Amerikas regnskog, men over hele kloden? Tankeeksperimentet ble etter hvert til en banebrytende teoretisk artikkel der alle mulige parametere for en mulig planet ble optimert.
I 2020 tok astronomiprofessoren Dirk Schulze-Makuch fra Technische Universität i Berlin opp spørsmålet. Sammen med kollegaen René Heller og astronomen Edward F. Guinan modellerte han andre planeters utvikling og skrudde på et utall av parametere som stjernetype, planetstørrelse og klimaforhold.
Med bakgrunn i modellene pekte forskergruppen på 24 mulige superbeboelige planeter som de oppfordret astronomene til å se naermere på.
Forskernes kunnskap om planetene er fortsatt relativt begrenset. Selv solens naermeste nabostjerne, Proxima Centauri, befinner seg 40 208 000 000 000 kilometer unna, omtrent 268 770 ganger strekningen fra jorden til solen. Avstanden gjør det umulig å observere planetene direkte. Størrelsen på planetene er imidlertid en av de tingene forskerne med rimelig presisjon kan måle, og alle de 24 planetene er større enn jorden. Jo større en planet er, desto større overflate har den, og kraftigere tyngdekraft, noe som gir livet flere fordeler.
For det første vil det få et større areal å spre seg på og utvikle seg i ulike retninger. For det andre vil en planet med et sterkere gravitasjonsfelt holde på mer av atmosfaeren sin. Lufttrykket i atmosfaeren vil derfor vaere markant høyere enn på jorden, noe som øker baereevnen, slik at større og tyngre vesener kan holde seg i luften tross den økte tyngdekraften.
Stjernen er stjernen
Når forskerne leter etter livgivende planeter, begynner de med å se på stjerner. Den lokale solen har nemlig helt avgjørende betydning for hvor gode sjanser livet har. For at en planet kan bli superbeboelig, bør den befinne seg i den optimale avstanden til stjernen. Med andre ord bør den befinne seg noenlunde midt i den såkalte beboelige sonen, som er definert ved en maksimal og en minimal avstand.
Den maksimale avstanden er der hvor atmosfaeren blir så kald at drivhusgassen karbondioksid felles ut, og planeten ender som en frossen isklump låst i en evig istid. Den minimale avstanden er der hvor drivhuseffekten løper løpsk, slik at hydrogen og dermed vann koker bort til verdensrommet.
I begge scenarier mister planeten sitt frie og flytende vann, som astrobiologene be
ASTROBIOLOGENE RENÉ HELLER OG JOHN ARMSTRONG Planeter kan vaere helt ulike fra jorden, men fortsatt tilby bedre vilkår for utvikling av liv.