Astronomene bygger den perfekte planeten
Forskerne har analysert alt det vi vet om livet og hvordan det er knyttet til forholdene på jorden. Resultatet er oppskriften på den optimale livgivende kloden.
Små stjerner sikrer langt liv
Den perfekte planeten går i bane 1
rundt en oransje dvergstjerne, ettersom den lever fire ganger så lenge som solen og har ganske lite farlig stråling. Den økte levetiden gir planeten mer tid til å utvikle seg.
Plassering gir flytende vann
Mottar en planet for mye energi fra 2
stjernen, fordamper vannet, og mottar den for lite, fryser det til is. Planeten må derfor ligge midt i den såkalte beboelige sonen, der vann er flytende.
Dype bevegelser styrer klimaet
En planet er først levende når den har 3 platetektonikk, som stammer fra langsomme flytbevegelser i den såkalte mantelen. Platetektonikken skaper land og hav og stabiliserer klimaet over millioner av år.
Kjernen sikrer det ytre skjoldet
En stor, jernholdig kjerne sørger for et
4 magnetfelt som danner et beskyttende skall rundt planeten og beskytter livet mot farlig partikkelstråling. Den perfekte planeten skal dessuten helst ha 50 prosent mer masse enn jorden.
Måne stabiliserer kretsløpet
En stor måne stabiliserer superplanetens 7 aksehelning i forhold til stjernen og dermed klimaet. Månen skaper også et tidevann maken til det som på jorden hjalp livet i havet med å omstille seg til å leve på land.
Varme og oksygen øker antallet dyr
På den perfekte planeten er atmosfaeren 6 fem grader varmere enn på jorden, slik at regnskog med høyt biologisk mangfold kan dekke store deler av planeten. Hvis livet for alvor skal blomstre, bør atmosfaeren inneholde 30 prosent oksygen, mens jorden har 21 prosent.
Kyster blåser liv i artene
Den største artsrikdommen i havet 5
finnes på grunt vann, så selv om en ren havplanet i teorien kan utvikle liv, blir det neppe så avansert som på en planet med landområder. En superbeboelig planet har derfor massevis av kystsoner.