7 SPØRSMÅL TIL PROFESSOREN
Når visste du at du skulle bli forsker?
Jeg har alltid vaert nysgjerrig og har alltid trivdes i fantasiverdener. Jeg elsker å leke og snu opp ned på det kjente og etablerte bare for å se hva som skjer. Den sulten etter ny kunnskap har jeg aldri kunnet riste av seg meg, og det ledet meg raskt i retning av en forskerkarriere.
Hva er din største kilde til inspirasjon?
Stillhet og kjedsomhet. Mine beste ideer kommer til meg når jeg ikke konsentrerer meg om noe spesielt. Typisk er sykkelturen hjem fra Danmarks Tekniske Universitet den mest kreative delen av hverdagen min. Og det fungerer bare fordi det er litt kjedelig. Hvis jeg underholdt meg selv med en podcast eller musikk, ville det ikke vaere plass til mine egne tanker. Så husk å kjede deg!
Hva er menneskets største bragd?
At vi ikke er døde enda. Med den hastigheten vi utrydder alle andre skapninger på denne planeten, er det et lite mirakel at vi fortsatt ikke har utryddet oss selv i prosessen. Mye tyder imidlertid på at vi er godt i gang med å skyve oss selv ut over kanten. Og skjer det, har vi kun oss selv å takke. Heldigvis arbeider mange av klodens smarteste hoder hardt for å rydde opp i det massive rotet vi befinner oss i. Så husk å si takk neste gang du møter en klimaforsker.
Hva er du mest stolt over å ha oppnådd i arbeidet ditt?
Å ha spilt en stor rolle i utviklingen av matematisk teori for stokastiske mangfold. Teorien kan kokes ned til å tildele fysiske enheter til alle de beregningene kunstig intelligens utfører. Det er essensielt hvis vi skal forstå den kunstige intelligensens tankeprosess og forstå de beslutningene den treffer. Det er langt fram, men det gjør meg stolt å vite at det kommer resultater når man ikke gir seg.
Hva er de største ubesvarte spørsmålene?
Jeg arbeider med «maskinlaering», som handler om å laere datamaskiner selv å løse problemer ved hjelp av eksempelløsninger. Teknologien er i dag så vellykket at datamaskiner nå løser mange problemer bedre enn mennesker. I dag er det største uløste problemet «menneskelig laering» – altså hvordan mennesker kan laere fra de løsningene datamaskinene finner. Det er i dag ikke klart hvordan maskinlaering og kunstig intelligens kan gjøre mennesker smartere, noe som må vaere målet. Men vi skal nok klare det.
Hvilken person vil du helst ha møtt – død eller levende?
Stephen King. Jeg gir alle ph.d.-studentene mine en kopi av King-romanen «The Gunslinger». Det er den beste prototypen på en vitenskapelig artikkel jeg har lest. En essensiell del av forskning er kommunikasjon, for hva er poenget med å oppdage ny kunnskap hvis vi ikke videreformidler den? Derfor beundrer jeg mennesker som kan fortelle på en måte som gjør at vi føler historien med hele kroppen.
Hvilken vitenskapelig oppdagelse ga deg sist bakoversveis?
Kunstig intelligens handler grunnleggende om å få en kurve til å gå gjennom en serie punkter. Det kalles også «regresjon». Siden vi ikke kan utføre alle tenkelige eksperimenter, kjenner vi ikke kurven fullt ut. For fem år siden oppdaget vi at det er mulig å uttale seg om kurvens krumming alle steder, så lenge vi måler nok egenskaper ved det fysiske systemet vi studerer. Det resultatet er naermest utrolig.