Hva er stivkrampe?

Både barn og voksne blir vaksinert mot den fryktede stivkrampen, som kan ødelegge knokler og vaere livstruende. Men hva er egentlig stivkrampe?

Stivkrampe skyldes infeksjon med bakterien Clostridium tetani. Tilstanden har derfor fått den medisinske betegnelsen tetanus, som også er sykdommens engelske navn.

Clostridium tetani avgir en gift, et såkalt toksin, kalt tetanospasmin. Giften forstyrrer sentralnervesystemet, som sender impulser til musklene, noe som forårsaker kramper. Krampene kan vaere så voldsomme at det fører til beinbrudd, og pusten går i stå.

Clostridium tetani finnes saerlig i dyrs avføring og i jord og skitt. Den opptil 2,5 mikrometer lange bakterien lever uten oksygen – den er såkalt anaerob – og derfor skjer infeksjoner ofte gjennom dype sår med et oksygenfritt miljø. Stivkrampe smitter ikke fra person til person.

I den vestlige verden er stivkrampe sjelden, saerlig fordi omfattende vaksinasjonsprogrammer ble satt i gang fra 1940-tallet av.

I den tredje verden rammer sykdommen imidlertid fortsatt hvert år hundretusenvis av mennesker med et femsifret antall dødsfall til følge, saerlig blant spedbarn.

Stivkrampe forebygges ved vaksinasjon. Hos voksne bør den friskes opp med en ny dose hvert tiende år. Spedbarn og barn bør vaksineres oftere, typisk tre ganger i det første leveåret og deretter i femårsalderen.

Sykdommen blir slått ned med antibiotika og krever normalt innleggelse på en intensivavdeling.

Stivkrampe forårsakes av en bakterie som for eksempel kommer inn i kroppen via dype sår.