Atmosfaerisk fenomen kan øke smeltingen i Arktis
Ifølge en ny studie kan havisens skjebne ligge i hendene på et fenomen som styrer hvor mye av det relativt varme vannet i Atlanterhavet som strømmer inn i Nordishavet.
I den enorme iskalde ødemarken i Arktis, der naturen styrer dagen, har et fascinerende vaerfenomen lenge holdt klimaforskerne på tå hev.
Den arktiske dipolen er en meteorologisk gåte som har forbløffet de skarpeste meteorologene og klimaforskerne. Fenomenet består i skiftende og typisk årelange vindmønstre som påvirker hvor mye av Atlanterhavets relativt varme vann som strømmer nordover i Nordishavet. Foreløpig ser det ut til at vindene bremser tapet av havis, selv om luften blir varmere.
Men ifølge en ny studie kan vindforholdene endre seg i løpet av få år, noe som kan bety at det vil bli mye mindre havis i Arktis.
Den nye studien har forsøkt å kartlegge vindmønstrene i den arktiske dipolen. I perioden 1979–2006 førte den arktiske dipolen store mengder relativt varmt vann fra Atlanterhavet og inn i Arktis. Ifølge forskerne førte dette til et drastisk tap av sommerhavis på rundt en million kvadratkilometer per tiår. I 2007 snudde vinden, og den begrensede tilstrømningen av vann fra Atlanterhavet sørget for at tapet av arktisk havis avtok til rundt 70 000 kvadratkilometer per tiår.
Resultatene viser at fenomenet har større konsekvenser for den arktiske regionen enn tidligere antatt, og at vi snart kan regne med radikale endringer i Arktis.
«Den milde fasen har vart i omtrent 15 år. Nå naermer vi oss kanskje slutten, hvis vi sammenligner med de tidligere periodene med dipolen», sier Igor Poljakov ved Alaska-universitetet i Fairbanks.
Hvis vindmønstrene endrer seg, kan vi vaere på vei inn i en illevarslende periode med økt issmelting i Arktis.
Samtidig skaper den stadig økende menneskeskapte globale oppvarmingen en rekke tilbakekoblinger der smeltende havis skaper større områder med åpent vann, noe som igjen gjør at isen smelter raskere.
Det er avgjørende for klimaforskere og meteorologer å forstå den arktiske dipolen bedre, for endringer i den kan få store konsekvenser for vaer- og klimamønstre over hele verden.
Dette gjelder saerlig i Arktis, der klimaet er i voldsom endring og oppvarmingen skjer raskere enn på resten av kloden.