Superkontinent kan utslette dyrene på jorden
Bare en liten del av jorden vil bli beboelig under det forskerne tror kan bli den største masseutryddelsen siden dinosaurenes dommedag.
Ekstreme temperaturer, intens stråling og en total kollaps i matforsyningen. Det høres ikke akkurat ut som teksten i en turistbrosjyre. Men det kan bli den brutale virkeligheten når jordens landmasser i en fjern framtid forventes å smelte sammen og danne det neste superkontinentet.
Det er en del av konklusjonen i en studie der forskere ved universitetet i Bristol har gjennomført datasimuleringer av hvordan sammensmeltingen av landmasser kan påvirke pattedyr på land.
Og ifølge resultatene ser det mildt sagt dystert ut. Det framtidige superkontinentet forventes å oppstå om 250 millioner år rundt ekvator og har fått navnet Pangea ultima med referanse til superkontinentet Pangea, som eksisterte i dinosaurenes tidsalder. Sammensmeltingen av kontinentene har skjedd flere ganger i løpet av de siste to milliarder årene, med ca. 600 millioner års mellomrom, i noe geologene har kalt superkontinent-syklusen. Årsaken til forskyvningene av landområdene finnes i den midtre delen av jordens mantel, der et varmt hav av magma presser de ytre, faste platene sammen.
I studien har forskerne brukt superdatamaskiner og avanserte klimamodeller for å simulere hva de geologiske omveltningene vil bety for temperaturer, vindforhold, nedbør og luftfuktighet på det nye superkontinentet.
Og vi kan avsløre at det mildt sagt blir en varm dag på kontoret for alle levende vesener som måtte befinne seg der. Det ekstremt store landområdet vil mangle den avkjølende effekten fra de omkringliggende havene. Samtidig forventer forskerne at vår aldrende sol vil sende ut rundt 2,5 prosent mer stråling enn i dag. Som om ikke det er nok, vil planeten også bli rammet av langt flere vulkanutbrudd, noe som vil slippe ut enorme mengder karbondioksid i atmosfaeren. Det vil igjen varme opp vår stakkars planet ytterligere og skape et fiendtlig miljø uten vannkilder og mat.
Alt i alt regner forskerne med at bare mellom 8 og 16 prosent av landskapet vil vaere beboelig for pattedyr, og at en stor del av planeten vil kunne stå overfor konstante temperaturer på mellom 40 og 70 °C.
Ifølge forskerne kan dette vaere dødsstøtet for de aller fleste pattedyr, som på den tiden har tilpasset seg varmen ved hjelp av blant annet svettekjertler.
Evnen til å kvitte seg med den farlige overskuddsvarmen kan imidlertid bli alvorlig utfordret når temperaturen holder seg over 40 °C ved lav luftfuktighet og 35 °C ved høy luftfuktighet over lengre tid, forklarer forskerne.
«Mennesker – og mange andre arter – vil omkomme på grunn av manglende evne til å kvitte seg med varmen gjennom svette og kjøle ned kroppen», sier studiens hovedforfatter, Alexander Farnsworth, i en pressemelding.
Forskerne understreker imidlertid at studien ikke må ta fokuset bort fra den nåvaerende klimakrisen.
«Selv om vi spår en ubeboelig planet om 250 millioner år, opplever vi allerede ekstrem varme som er skadelig for menneskers helse. Derfor er det avgjørende å nå netto nullutslipp så snart som mulig», sier Eunice Lo, som også er en av forskerne bak studien, som er publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Nature Geoscience.