Nyoppdaget svart hull løser en gammel gåte

Et nyoppdaget svart hull, som befinner seg over 13,2 milliarder lysår unna, kan kanskje endelig forklare hvordan de første svarte hullene ble dannet.

Ved hjelp av to av Nasas virkelige tungvektere, teleskopet James Webb og Chandra X-ray Observatory, har romfartsorganisasjonen oppdaget det fjerneste svarte hullet noensinne.

Den svarte kjempen, som anslås å vaere mellom 10 og 100 millioner ganger tyngre enn vår egen sol, befinner seg rundt 13,2 milliarder lysår unna, i galaksen UHZ-1.

Det betyr at teleskopene har sett tilbake til en tid da universet bare var 450 millioner år gammelt, bare tre prosent av den nåvaerende alderen. Og det har blitt lagt merke til av kolleger.

«Dette er en av de mest dramatiske oppdagelsene som har kommet fra James Webb-teleskopet», sier Michael Strauss, professor i astrofysikk ved Princeton University. Han har ikke vaert involvert i arbeidet med studien.

Oppdagelsen av et svart hull som var så stort da universet var så ungt, kan vaere en viktig ledetråd for å forstå hvordan de første svarte hullene i det tidlige universet ble dannet. Det er et tema som den siste tiden har vaert gjenstand for en langvarig og opphetet debatt blant astronomer.

Ifølge forskerne som står bak den nye studien, var det nyoppdagede sorte hullet sannsynligvis allerede enormt da det ble dannet – trolig som følge av kollapsen av en massiv gassky. Derfor mener forskerne også at funnet utelukker noen av de andre teoriene som har vaert i spill: En av dem er teorien om at de svarte kjempene i det tidlige universet ble skapt av døde stjerner, siden de ifølge forskerne ikke kan skape et svart hull som er stort nok til å forklare UHZ-1.