Kunstig intelligens kan forutsi menneskers liv og død

Modellen bruker registerdata fra seks millioner mennesker og er overraskende nøyaktig i spådommene sine.

Hvis du kunne bla noen sider – eller kapitler – fram i livshistorien din, ville du gjøre det?

Spørsmålet er mer aktuelt enn før, ettersom kunstig intelligens nå ser ut til å vaere i stand til å forutsi hva livet ditt vil bringe. Dette inkluderer blant annet sykdommer, inntekt og dødstidspunkt.

Internasjonale forskere fra DTU, Københavns Universitet, ITU og Northeastern University har utviklet en modell som kan forutsi et menneskes forventede levealder og levetid ganske nøyaktig.

Forskerne har brukt de samme prinsippene som driver ChatGPT. ChatGPT analyserer store mengder tekst og ser etter mønstre i sekvenser av ord og setninger. Programmet bruker deretter det den har laert, til å forutsi hvilke ord som skal komme etter et annet i en setning.

På samme måte kan forskernes modell se på en rekke livshendelser i et menneskes liv og avgjøre hva som mest sannsynlig vil skje i fremtiden.

«Vi brukte modellen til å svare på spørsmålet om i hvilken grad vi kan forutsi hendelser i fremtiden basert på forhold og hendelser i fortiden», sier Sune Lehmann, professor ved DTU Informatics og hovedforfatter av artikkelen.

Forskerne matet modellen med informasjon fra 2008–2016 om bosted, utdanning, inntekt, helse og arbeidsforhold for alle seks millioner dansker.

De enorme informasjonsmengdene ble oversatt til et syntetisk språk der de enkelte livshendelsene ble til setninger. For eksempel: «I august 2010 tjente Bente, som var rammet av diabetes type 2, om lag 30 000 kroner i måneden som frisør.»

Ved å plassere de ulike livshendelsene på en tidslinje kunne modellen gjenskape hvert enkelt menneskes livshistorie. Modellen forutså for eksempel med en nøyaktighet på hele 78 prosent hvem som ville dø innen 2020.

Modellens feil var ofte forårsaket av ulykker eller hjerteinfarkt, noe som åpenbart var vanskelig å forutsi.

En dag kan slike modeller kanskje brukes til å bestemme et menneskes sykdomsrisiko – og faktisk er disse programmene allerede i full gang i enkelte bransjer.

«Lignende teknologier for å forutsi livshendelser og menneskelig atferd brukes allerede i dag i teknologiselskaper når de sporer atferden vår på sosiale nettverk», sier Sune Lehmann.

Ifølge forskerne bak studien er forsikringsbransjen et av de stedene der slike modeller kan bli problematiske.

«Det er klart at modellen vår ikke bør brukes av et forsikringsselskap. Hele ideen med forsikring er jo at vi alle deler byrden av å ikke vite hvem som er den uheldige», sier Lehmann.