Ufoer bryter naturlovene

Etter 60 år med unnvikende svar har det amerikanske forsvarsdepartementet nå vedgått at ufoer eksisterer. Men det gjenstår fortsatt å finne ut om de er naturfenomener, besøk fra fremmede verdener eller sansebedrag.

IUSA tror 41 prosent av befolkningen at noen av ufoobservasjonene er av utenomjordisk opprinnelse. Det betyr selvsagt ikke at de har rett. Til tross for flere tiår med intens jakt, finnes det fortsatt ingen bevis for at ufoer er besøkende fra fremmede verdener. Men de siste årene har himmelen blitt mye travlere og vrimler av mystiske objekter som ser ut til å trosse fysikkens lover.

Hva betyr «ufo»?

Ufo er en forkortelse for for unidentified

! flying object, ‘uidentifisert flygende gjenstand’, og refererer til en tilsynelatende svevende ting som i utgangspunktet ikke gjenkjennes eller forklares som et luftfartøy, en fugl eller en optisk illusjon.

Ufoer har blitt observert i tusenvis av år, for eksempel vet vi fra skriftlige kilder at kinesiske observatører undret seg over et mystisk lys på himmelen i 240 f.Kr. I dag vet vi at de sannsynligvis så Halleys komet.

Den moderne interessen for ufoer kan spores tilbake til 1947, da forretningsmannen Kenneth Arnold fløy over delstaten Washington i USA i et private fly. Arnold rapporterte senere at han hadde sett ni skiveformede gjenstander som fløy i høy hastighet under flyturen, og pressen kalte dem flygende tallerkener. Observasjonen utløste en bølge av lignende rapporter i 1947.

Mest kjent er Roswell-hendelsen, der et romskip fra en utenomjordisk sivilisasjon skal ha styrtet i delstaten New Mexico, og amerikanske myndigheter skal til og med ha funnet en eller flere skapninger fra romskipet. Historien er aldri blitt verifisert, men Roswell er fortsatt et pilegrimsmål for ufoentusiaster. Begrepet «UFO» dukket opp tidlig på 1950-tallet.

En offiser i det amerikanske flyvåpenet, Edward J. Ruppelt, hevdet å ha funnet på begrepet fordi de flygende tallerkenene han fikk rapporter om, ikke alltid var tallerkenformede. I dag er UFO også kjent som UAP – unidentified anomalous phenomenon. Dette begrepet dekker ikke bare flyvende objekter, men også fartøyer som kan bevege seg i vann.

Hva er en ufo?

! Så lenge ufoen er uidentifisert, er det – som navnet tilsier – umulig å si hva det er. Hvis vi ser bort fra beviselig falske ufohistorier der observatøren snakker usant, kan ufoobservasjoner deles inn i tre kategorier:

1: identifiserbare, for eksempel fly eller astronomiske naturfenomener. 2: ufullstendige rapporter, der det ikke er mulig å trekke en sikker konklusjon. 3: uidentifiserte, de virkelige ufoene.

Astronomen Allan Hendry står bak den hittil mest omfattende studien av ufoobservasjoner. Han har gått nøye gjennom 1307 uforapporter fra hele verden og konkluderer med at kategori 1 er den hyppigste. 88,6 prosent av episodene kunne forklares med optiske illusjoner, droner eller vaerfenomener. 2,8 prosent tilhørte kategori 2 – ufullstendige data.

Dermed gjenstår 8,6 prosent av som uidentifiserte – faktiske ufoer. Det betyr selvsagt ikke at 8,6 prosent av alle mystiske ting på nattehimmelen er romskip fra utenomjordiske sivilisasjoner. Faktisk finnes det ennå ingen bevis for at en eneste ufoobservasjon kan knyttes til noe utenomjordisk. Noen av observasjonene kan godt vaere hemmelig teknologi som ennå ikke er beskrevet i sivile kilder, eller naturfenomener som vi ennå ikke forstår fullt ut – akkurat som kineserne ikke kjente til kometer i år 240 f.Kr.

Er ufoer topphemmelige militaerfly?

Noen ufoobservasjoner kan sannsynligvis ! tilskrives hemmelige militaere programmer. Spionflyet SR-71 Black

bird, stealth-jagerflyet F-117 Nighthawk og bombeflyet B-2 Spirit var i luften i årevis før det amerikanske militaeret bekreftet deres eksistens. Og akkurat nå finnes det sannsynligvis eksperimentelle fly i USA og Kina som vi ikke har hørt om. Men superraske spionfly, nesten usynlige stealth-jagerfly og langtrekkende bombefly benytter seg av velkjente fysiske prinsipper når de er i luften. Fly har vinger som presser luften nedover og holder flyet i luften. De har kontrollflater – ror – som kan endre luftstrømmen rundt flyet og få det til å endre retning. Og de har jetmotorer som styrer en rask luftstrøm bakover og dermed sender flyet fremover.

Baereflater og kontrollflater kan ha ulike former og størrelser, men de må vaere der for å holde flyet oppe og gjøre det manøvrerbart. Motorer kan utformes for å redusere støy og varmesignatur, men fly er avhengige av jetmotorer for å bevege seg fremover. Observasjoner av ufoer som tilsynelatende ikke har vinger, kontrollflater eller motor og som kan utføre uforståelige manøvrer, kan derfor ikke forklares med hemmelige flytyper.

Hvorfor er ufoer interessante?

Hvis ufoer er romskip fra en fremmed ! planet, vil det selvsagt vaere den største oppdagelsen i menneskehetens historie. Kontakt med en annen sivilisasjon vil gi oss en ny forståelse av verden og kanskje tilgang til ny teknologi som foreløpig er ufattelig for oss – men ikke bare det. Hvis ufoer er jordisk teknologi som ennå ikke er kjent for allmennheten, viser ufoer oss noe av det som kommer i årene som kommer, for eksempel ultraeffektive flymotorer som ikke utvikler varme. Men for stormaktene er ufoer spesielt interessante. Hvis noen er i stand til å bevege seg uhindret i for eksempel USAs luftrom, utgjør det en svaert alvorlig sikkerhetsrisiko.

I flere tiår har det amerikanske militaeret nølt med å svare på spørsmål om ufoobservasjoner, men det endret seg i 2020. I 2017 dukket det opp tre videoer som angivelig viser jagerfly som møter ufoer, og i april 2020 sendte det amerikanske forsvarsdepartementet ut en uttalelse som bekrefter at videoene er autentiske

– og at forsvarseksperter ikke vet hva de viser. Gjenstandene er dermed offisielt ufoer.

Hvem undersøker ufofenomenene?

Det finnes ingen global institusjon !

som overvåker verdens luftrom for ufoer eller samler inn rapporter, men noen land har sitt eget rapporteringssystem.

I USA har myndighetene bestemt at ufofenomener skal undersøkes, og i 2022 opprettet forsvarsdepartementet institusjonen AARO. AARO skal undersøke rapporter om ufoer fra statsansatte og systematisk undersøke fenomenene.

I løpet av det første året har AARO mottatt mer enn 800 rapporter, hvorav 274 gjelder ufohendelser som har funnet sted mellom september 2022 og mai 2023. Det er i gjennomsnitt mer enn én mystisk hendelse per dag.

En omfattende undersøkelse av de mange ufohendelsene venter, og kanskje AARO en dag kan fortelle oss om det er små grønne menn eller jordiske ingeniører som spiller oss et puss.

Hvor langt har ufoene reist?

Hvis noen av de observerte ufoene !

faktisk er farkoster fra en ikkejordisk sivilisasjon, har de sannsynligvis vaert på reise i lang tid. Selv om ufoene kommer fra vår naermeste nabostjerne, Proxima Centauri, har de tilbakelagt 4,2 lysår – 40 000 000 000 000 kilometer.

Voyager-sondene som ble skutt ut i galaksen fra jorden i 1977, beveger seg i svimlende 60 000 km/t, men de har bare så vidt nådd utkanten av vårt eget solsystem. Det vil ta rundt 75 000 år å nå Proxima Centauri med Voyager-sondenes hastighet.

En ukjent sivilisasjon kan selvsagt ha en raskere reisemåte. Med en hastighet på 10 prosent av lysets hastighet, 100 millioner km/t, kan en ufo reise fra Proxima Centauri til jorden på litt over 40 år.

Men galaksen vår, Melkeveien, er 100 000 lysår lang, så ufoens hjemplanet kan vaere mye lenger unna.

Ufoer kan også vaere i stand til å reise på en helt annen måte. Fysikken som Albert Einstein beskrev i den generelle relativitetsteorien, åpner for såkalte ormehull som forbinder steder på tvers av tid og rom. For oss er det en teori, men for en utenomjordisk sivilisasjon kan det vaere en praktisk reiseform.

For stormaktene er ufoer av spesiell interesse. Hvis noen er i stand til å bevege seg uhindret rundt i for eksempel amerikansk luftrom, utgjør det en svaert alvorlig sikkerhetsrisiko.