EROBRINGEN AV BENGAL

Infanteriet angriper - - INNHOLD - FRO­DE LINDGJERDET Ma­le­ri: Fran­cis Hay­man

Før 1757 kon­kur­rer­te fle­re euro­pe­is­ke stor­mak­ter om makt og inn­fly­tel­se i In­dia. Et av sla­ge­ne sto ved Plassey.

Før 1757 kon­kur­rer­te fle­re euro­pe­is­ke stor­mak­ter om makt og inn­fly­tel­se i In­dia. Ved Plassey klar­te en li­ten styr­ke fra Det bri­tis­ke øst­in­dis­ke kom­pa­ni å slå na­wa­ben av Bengal og hans frans­ke støtte­spil­le­re. Sei­e­ren ba­net vei­en for et bri­tisk over­herre­døm­me som var­te fram til 1948.

Ro­bert Cli­ve og Mir Ja­far etter sla­get ved Plassey 1757.

Nye skips­ty­per og na­vi­ga­sjons­me­to­der på 1500-tal­let åp­net for di­rek­te sjø­veis handel mel­lom Euro­pa og Asia. De euro­pe­is­ke mak­te­ne etab­ler­te støtte­punk­ter for sin handel, først Spa­nia og Por­tu­gal, så fulg­te ne­der­len­de­re, bri­ter og fransk­menn på 1600-tal­let. De bri­tis­ke, frans­ke og ne­der­lands­ke in­ter­es­se­ne ble ikke re­pre­sen­tert ved stats­mak­ten som så­dan, men av pri­va­te mono­po­ler (kom­pa­ni­er) som had­de fått ene­rett på å hand­le i spe­si­el­le om­rå­der. Dis­se had­de sine egne va­ep­ne­de styr­ker, dom­sto­ler og fengs­ler og ble snart in­volvert i makt­kam­per mel­lom hver­and­re og med lo­ka­le hers­ke­re.

I til­legg til sine euro­pe­is­ke kjerne­trop­per re­krut­ter­te de euro­pe­is­ke kom­pa­ni­ene lo­kalt. Først ute til å stab­le på bei­na en slik styr­ke av noe ver­di var fransk­man­nen Joseph Dup­leix. Det bri­tis­ke øst­in­dis­ke kom­pa­ni (etab­lert 1608) fulg­te snart etter med sine be­røm­te se­poy­er, tak­ket va­ere Ro­bert Cli­ve som ikke ba­re vis­te seg å ha ta­lent som haerfører, men også som di­plo­mat. Cli­ve had­de opp­rin­ne­lig va­ert kon­to­rist, men ble over­ført til kom­pa­ni­ets va­ep­ne­de styr­ker etter å ha satt seg i gjeld og for­søkt å sky­te seg selv. Her steg han raskt i gra­de­ne og ble ut­nevnt til kap­tein i 1751. Cli­ve vant be­røm­mel­se sam­me år etter først å ha plan­lagt erobringen av byen Ar­cot og så for­svart byen med ba­re 200 mann mot en an­gri­pen­de styr­ke på 10 000.

I 1756 byg­get Øst­in­dia­kom­pa­ni­et ut Fort William i Cal­cut­ta av frykt for frans­ke an­grep. Na­wa­ben av Bengal, Si­raj-ut-dau­lah, trod­de bri­te­nes vir­ke­li­ge mål var å erob­re hans rike. Na­wa­ben ga der­for ord­re om å øde­leg­ge be­fest­nin­ge­ne. Det­te var brudd på av­ta­ler mel­lom kom­pa­ni­et og Si­rajs for­gjen­ger og det sis­te i en lang rek­ke uover­ens­stem­mel­ser mel­lom Si­raj og Øst­in­dia­kom­pa­ni­et. I til­legg var det kjent at han had­de hem­me­li­ge kon­tak­ter med fransk­men­ne­ne. Den bri­tis­ke gu­ver­nø­ren nek­tet å etter­kom­me kra­vet, og 20. juni 1756 ble Cal­cut­ta angrepet og den lil­le gar­ni­so­nen ble over­man­net. De over­le­ven­de ble fengs­let i det be­røm­te Black Ho­le of Cal­cut­ta, og ba­re 23 av 146 skal ha over­levd for­hol­de­ne i fange­hul­let.

I au­gust nåd­de ny­he­ten om Cal­cut­tas fall fram til Øst­in­dia­kom­pa­ni­ets ho­ved­base i Madras på vest­kys­ten av In­dia. En styr­ke på 900 en­gels­ke sol­da­ter og 1500 se­poy­er, un­der oberst­løyt­nant Ro­bert Cli­ve, ble frak­tet rundt sjø­vei­en av en ma­rine­styr­ke un­der kom­man­do av ad­mi­ral Char­les Wat­son. 2. ja­nu­ar 1757 klar­te de å gjen­erob­re byen som ble for­svart av 3000 av na­wa­bens menn.

Selv ble han tvun­get til å be­ta­le er­stat­ning og gjen­opp­ret­te kom­pa­ni­ets han­dels­pri­vi­le­gi­er i Bengal. Na­wa­ben for­søk­te igjen å ta Cal­cut­ta 5. fe­bru­ar, men trop­pe­ne hans ble over­ras­ket og knust i et bri­tisk mot­an­grep. Det­te re­sul­ter­te i Alinagar­t­rak­ta­ten, men det hind­ret ikke den ben­gals­ke hers­ke­ren å for­sø­ke seg på nytt.

I mel­lom­ti­den had­de sju­års­kri­gen (1756–1763) brutt ut både i Euro­pa og Nord­ame­ri­ka, og det­te før­te også til tref­nin­ger

mel­lom frans­ke og bri­tis­ke styr­ker i In­dia. På tross av av­ta­ler mel­lom kom­pa­ni­et og na­wa­ben økte fransk inn­fly­tel­se og handel i Bengal. Den frans­ke ge­ne­ral­gu­ver­nø­ren i In­dia, Joseph François Dup­leix, var en­dog flit­tig gjest ved hof­fet. 14. mars an­grep og over­man­net Cli­ve den 300 mann ster­ke frans­ke gar­ni­so­nen i Chan­dan­na­gar. Na­tur­lig nok søk­te fransk­men­ne­ne og na­wa­ben sam­men i et for­søk på å dri­ve bri­te­ne helt ut av Bengal.

Bri­te­ne på sin side be­stem­te seg for å fjer­ne Si­raj fra mak­ten. Han var en des­po­tisk ty­rann, og det mang­let ikke på lo­ka­le ri­va­ler som del­te bri­te­nes am­bi­sjo­ner, og som nå ba om hjelp til å bli kvitt ham. I til­legg had­de han nett­opp lidd ne­der­lag over­for den af­ghans­ke krigs­her­ren Ah­mad Shah Dur­ra­ni som had­de plynd­ret Deh­li året før. I spis­sen for den­ne hem­me­li­ge op­po­si­sjo­nen sto den po­pu­la­ere bukhs­he­en Mir Ja­far Ali Khan, en slags ge­ne­ral­in­spek­tør for de ben­gals­ke trop­pe­ne. Han ble lo­vet tro­nen der­som bri­te­nes ak­sjon lyk­tes. Til gjen­gjeld skul­le de hol­de fransk­men­ne­ne ute av Bengal, be­ta­le £ 500 000 til Øst­in­dia­kom­pa­ni­et og £ 250 000 til euro­pe­ere i Cal­cut­ta som er­stat­ning for skade­verk på­ført dem un­der Si­raj.

For­ster­ket med yt­ter­li­ge­re 500 se­poy­er dro Cli­ves styr­ke ut fra Chan­dan­na­gar

13. mars med kurs for na­wa­bens sete i Murs­hi­da­bad. Fem da­ger se­ne­re nåd­de de Cutwa fort, og om kvel­den 22. mars nåd­de de el­ven Bhagi­rat­hi, 150 kilo­me­ter nord for Cal­cut­ta. Rundt klok­ka ett om nat­ten had­de de kom­met seg over og slo leir un­der mango­traer­ne ved lands­byen Palashi. I Cli­ves rap­por­ter ble Palashi til Palassey, noe som for etter­ti­den ga navn til sla­get som skul­le stå nes­te mor­gen.

Sla­get ved Plassey

Ved dag­gry våk­net bri­te­ne til at Si­raj na­er­met seg lei­ren i hur­tig marsj fra nord med en styr­ke på 15 000 ka­va­le­ris­ter,

35 000 in­fan­te­ris­ter og rundt 40 ka­no­ner. I til­legg fikk de bi­stand av en mind­re fransk styr­ke på rundt 40 mann un­der mon­sieur Sin­fray med yt­ter­li­ge­re fire felt­ka­no­ner. De ut­grup­per­te i en halv­måne rundt stil­lin­ge­ne ved man­go­lun­den. Artilleriet ble spredt rundt lin­jen for å mins­ke sjan­sen for at de ble tatt ut av bri­tisk mot­bat­teri­ild. Unn­ta­ket var de frans­ke ka­no­ne­ne som ble plas­sert i en bas­tion i frems­te lin­je. På for­hånd viss­te Cli­ve at kom­man­dan­te­nes tro­skap til na­wa­ben var tvil­som. Mir Mud­din var den enes­te som sik­kert vil­le for­bli lo­jal, og ved å for­sø­ke å ta ut hans styr­ker kun­ne bri­te­ne reg­ne med at res­ten av lin­jen vil­le bry­te sam­men.

Sla­get star­tet rundt klok­ka seks med at de frans­ke ka­no­ne­ne åp­net ild. Dis­se ble imid­ler­tid snart satt ut av spill av bri­te­ne, hvis ka­no­ner had­de leng­re rekke­vid­de. Så be­gyn­te na­wa­ben bom­bar­de­men­tet fra sine egne tun­ge ka­no­ner. Bri­te­ne krøp sam­men bak jord­vol­le­ne som om­ga man­go­lun­den, og selv om det­te på­gikk i fle­re ti­mer, var styr­ken uska­det. Fra sine stil­lin­ger bak vol­le­ne kun­ne det bri­tis­ke artilleriet ham­re løs på de ben­gals­ke styr­ke­nes ka­no­ner som var opp­stilt i åpent ter­reng. Bri­te­nes stil­ling var fort­satt kri­tisk. Så skjed­de mi­ra­ke­let. Fra nes­ten blå himmel skif­tet va­e­ret plut­se­lig til øsende regn. Bri­te­ne strak­te seildukspresenninger over sine for­sy­nin­ger mens bengalernes krutt ble gjennomtrukket av vann og il­den fra artilleriet de­res opphørte. Ben­ga­ler­ne trod­de det bri­tis­ke artilleriet had­de sam­me pro­blem.

Mir Mud­den be­slut­tet der­for å stor­me de bri­tis­ke stil­lin­ge­ne, men men­ne­ne hans ble slak­tet ned av di­si­pli­nert mus­kettild og kardes­klad­nin­ger. Mud­den selv ble dø­de­lig så­ret av en ka­non­kule, og de over­le­ven­de tok straks til fluk­ten. Mir Ja­far på sin side unn­lot å føl­ge ord­re fra na­wa­ben om også å an­gri­pe de bri­tis­ke stil­lin­ge­ne. En­kel­te his­to­ri­ke­re har i til­legg hev­det at ben­gals­ke sol­da­ter også ble be­stuk­ket til å over­gi seg, og til og med å ret­te våp­ne­ne mot sine egne.

Om­kring mid­dags­ti­der trakk ben­ga­ler­ne seg til­ba­ke til lei­ren. På det­te tids­punk­tet had­de Si­raj full­sten­dig mis­tet over­sik­ten og spur­te den for­ra­e­ders­ke Mir Ja­far til råds. Ja­far, som had­de kom­man­do­en over om lag halv­par­ten av na­wa­bens ka­va­le­ri ved Plassey, lot ikke sjan­sen gå fra seg og for­tal­te sin hers­ker at bri­te­ne var slått, og at han bur­de dra til­ba­ke til Murs­hi­da­bad sam­ti­dig som han til­bød seg å gjen­nom­føre opp­rens­kings­ope­ra­sjo­ne­ne. Da Cli­ve skjøn­te at Si­raj var på vei vekk, be­ord­ret han en del av styr­ken fram. Med seg had­de den to felt­ka­no­ner og tok stil­ling på et høyde­drag na­er fien­dens leir ca. 300

«FRA NES­TEN BLÅ HIMMEL SKIF­TET VA­E­RET PLUT­SE­LIG TIL ØSENDE REGN. BRI­TE­NE STRAK­TE SEILDUKSPRESENNINGER OVER SINE FOR­SY­NIN­GER MENS BENGALERNES KRUTT BLE GJENNOMTRUKKET AV VANN OG IL­DEN FRA ARTILLERIET DE­RES OPPHØRTE.»

me­ter fra ut­gangs­stil­lin­gen hvor de frans­ke ka­no­ne­ne had­de hatt sine po­si­sjo­ner om mor­ge­nen. Det­te fram­pro­vo­ser­te ikke mer enn halv­hjer­te­de mot­an­grep fra ben­ga­ler­ne. Cli­ves menn fort­sat­te fram­ryk­kin­gen og tok yt­ter­li­ge­re to høyde­drag, noe som brak­te dem på høy­de med na­wa­bens leir. Ben­ga­ler­ne for­søk­te nå å få ka­no­ner i stil­ling for å få ram på fien­den, men de ble tatt ut av bri­te­nes eget ar­til­le­ri. Ben­ga­ler­ne kas­tet også inn ka­va­le­ri mot de nye bri­tis­ke stil­lin­ge­ne, men også de ble slått til­ba­ke og hes­te­ne drept. Cli­ve be­mer­ket at etter at fire el­ler fem av de­res mest fram­tre­den­de of­fi­se­rer ble drept, brøt mo­ra­len helt sam­men. Cli­ves menn stor­met bengalernes leir, og rundt klok­ka 17.00 gikk sla­get over i flukt og for­føl­gel­se.

I våre da­ger er det lett å for­kla­re få­tal­li­ge euro­pe­is­ke styr­kers sei­rer over ikke­euro­pe­ere ut fra tek­no­lo­gisk over­le­gen­het. Men helt fram til slut­ten av 1700-tal­let had­de ha­er­styr­ke­ne fra f.eks. In­dia og Ki­na ofte like avan­ser­te vå­pen som vest­li­ge ar­me­er. Øst­in­dia­kom­pa­ni­ets sei­er ved

Plassey skyld­tes nok i stør­re grad bed­re tre­ning, or­ga­ni­sa­sjon, di­si­plin og tak­tikk. De ben­gals­ke styr­ke­ne kun­ne be­stik­kes og flyk­tet raskt ved mot­gang. Si­raj mis­tet også fort over­sik­ten og kon­trol­len over sine styr­ker mens bri­te­ne på sin side be­slut­tet å kjem­pe til tross for det dår­li­ge ut­gangs­punk­tet, og det er in­gen ting som ty­der på at Cli­ve ikke had­de full kon­troll over sine menn fra be­gyn­nel­se til slutt.

In­fan­te­ri med mus­ket­ter var også av­hen­gig av streng di­si­plin for å va­ere ef­fek­ti­ve i strid. Våp­ne­ne var så lite treff­sik­re at de måt­te av­fy­res sam­let og rekke­vis for å ha for­ut­sig­bar dø­de­lig virk­ning over en gitt del av slag­fel­tet. Dril­ling i lad­ning had­de også alt å si for hvil­ken ild­kraft av­de­lin­gen sam­let sett had­de. En vel­trent og godt ko­or­di­nert av­de­ling kun­ne der­for va­ere verdt mer enn ti ut­ren­te.

Etter sla­get

Over 40 ka­no­ner og et stort tren ble tatt fra Si­rajs menn som mis­tet rundt 500 mann. Iføl­ge Cli­ves egne rap­por­ter mis­tet Det øst­in­dis­ke kom­pa­ni ba­re 22 drep­te og 50 så­re­de – for det mes­te se­poy­er. Bri­te­ne nåd­de Murs­hi­da­bad 29. juni hvor Cli­ve i tråd med kom­pa­ni­ets løf­ter ut­nevn­te Ja­far til ny na­wab over Bengal. Selv ble na­wa­ben tatt til fan­ge 2. juli av Ja­fars sønn og se­ne­re drept.

Ja­far klar­te imid­ler­tid ikke å av­fin­ne seg med det bri­tis­ke over­herre­døm­met. Han ba om as­si­stan­se fra Det ne­der­lands­ke øst­in­dia­kom­pa­ni­et som send­te 7 skip med 700 mann. Dis­se ble imid­ler­tid ned­kjem­pet av en bri­tisk styr­ke ved Chin­surah 25. no­vem­ber 1759. Ja­far ble så av­satt og er­stat­tet med sin svi­ger­sønn Mir Ka­sim

Ali Khan. Men også han for­søk­te å gjø­re opp­rør mot Det bri­tis­ke øst­in­dia­kom­pa­ni og ble slått i sla­get ved Buxar i 1764. Ja­far ble gjen­inn­satt, men all po­li­tisk makt i Bengal lå nå de­fi­ni­tivt i hen­de­ne på kom­pa­ni­et.

Øst­in­dia­kom­pa­ni­et kun­ne hen­te ut sto­re rik­dom­mer fra Bengal, i alt be­reg­net til 2,5 mil­lio­ner pund. Det­te til­lot en be­ty­de­lig øk­ning av kom­pa­ni­ets egne mi­li­ta­ere styr­ker, og om­rå­det skul­le bli en vik­tig for­sy­nings­base for vi­de­re eks­pan­sjon i hele Asia. Sto­re de­ler av mid­le­ne ble også in­ves­tert i den gry­en­de in­du­stria­li­se­rin­gen som vir­ke­lig skul­le gjø­re Stor­bri­tan­nia til en ver­dens­makt i åre­ne som fulg­te. Cli­ve selv kun­ne be­mek­ti­ge seg med ver­di­er for £ 234 000 fra na­wa­bens skatt­kam­mer. I til­legg ble jord­om­rå­det rundt Fort William over­dratt Cli­ve på livs­tid, hvor­på kom­pa­ni­et be­tal­te £ 63 000 i år­lig leie. For sine be­drif­ter ble Cli­ve be­teg­net som en «gude­sendt ge­ne­ral» av stats­mi­nis­ter William Pitt den eld­re. I til­legg ble han ut­nevnt til ba­ron av Plassey i 1762 og gu­ver­nør i Bengal i 1765. Ro­bert Cli­ve ut­vik­let etter hvert et opium­mis­bruk og be­gikk selv­mord i 1774. Den en­gels­ke kro­nen over­tok imid­ler­tid Øst­in­dia­kom­pa­ni­ets po­li­tis­ke og mi­li­ta­ere po­si­sjon etter at se­poy­opp­rø­ret brøt ut i 1857 og det ble nød­ven­dig å kal­le inn kon­gens egne trop­per.

Black Ho­le of Cal­cut­ta ble se­ne­re flit­tig brukt for å rett­fer­dig­gjø­re økt bri­tisk kon­troll i Bengal. Be­ret­nin­ger fra de over­le­ven­de i lit­te­ra­tur og vitne­mål over­for en par­la­ments­ko­mi­té skap­te stor opp­stan­del­se i sam­ti­den og er se­ne­re sett som mo­tiv for den bri­tis­ke mot­ak­sjo­nen og sla­get ved Plassey. Den umen­nes­ke­li­ge be­hand­lin­gen av fan­ge­ne ble imid­ler­tid først kjent i etter­kant.

AR­TIK­KEL­FOR­FAT­TE­REN

Fro­de Lindgjerdet er cand.philol. fra NTNU i Trond­heim med ho­ved­fags­opp­ga­ven Den kal­de kri­gen i nors­ke la­ere­bø­ker. Han har bi­dratt til fle­re opp­slags­verk om blant an­net sik­ker­hets­po­li­tikk og mi­li­taer­his­to­rie og skre­vet ar­tik­ler in­nen de sam­me em­ne­ne i nors­ke tids­skrif­ter.

Si­raj-ut-dau­lah.

Ah­mad Shah Dur­ra­ni. Ad­mi­ral Char­les Wat­son i 1748.

Ma­le­ri: Ukjent

Sla­get ved Plassey 1757.

Illustrasjon: The Staple­ton Col­lection

Na­wa­bens ka­no­ner sto på be­ve­ge­li­ge platt­for­mer.

Sam­ti­dig kart som vi­ser sla­get ved Plassey. Den frans­ke ge­ne­ral­gu­ver­nø­ren Joseph François Dup­leix.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.