FRANSK INFANTERIST

Infanteriet angriper - - INNHOLD - Illustrasjon: Sig­ve Solberg HEI­NE WANG

Den frans­ke ar­me­en un­der førs­te ver­dens­krig var or­ga­ni­sert i di­vi­sjo­ner, byg­get opp med re­gi­men­ter som nor­malt til­hør­te sam­me en­het i leng­re pe­rio­der. Den frans­ke ha­eren var som de fles­te and­re euro­pe­is­ke byg­get på en verne­plikt, med unn­tak av den en­gels­ke (se Bef­pro­fi­len i MHT 1 2010). Den frans­ke verne­plik­ten var re­sul­tat av et sys­tem som skul­le gjø­re en­hver fransk­mann til en trent sol­dat. I freds­tid av­tjen­te alle mann­li­ge bor­ge­re tre års verne­plikt (ut­vi­det fra to til tre år i 1913), og etter verne­plik­ten sto de i re­ser­ven i yt­ter­li­ge­re sju år.

Da kri­gen brøt ut i 1914, send­te Frank­ri­ke ut over tre mil­lio­ner sol­da­ter fra de verne­plik­ti­ge og re­ser­ve­ne. Sol­da­te­ne var dår­lig ut­rus­tet og iført tra­di­sjo­nel­le farge­rike uni­for­mer med blant an­net røde buk­ser og en ke­pi (felt­lue) på ho­det. Til for­skjell fra bri­te­ne had­de ikke fransk­men­ne­ne tatt la­er­dom av tid­li­ge­re kri­ger og gjort uni­for­me­ne mind­re iøyne­fal­len­de.

Ved sla­get ved Mar­ne uten­for Pa­ris høs­ten 1914 stop­pet de frans­ke sol­da­te­ne tys­ker­ne, men de be­tal­te en fryk­te­lig pris. Etter noen få må­ne­ders krig var over én mil­lion sol­da­ter så­ret el­ler drept. Kri­gen gikk over i skyt­ter­gravs­fa­sen.

Den frans­ke ha­eren end­ret sine uni­for­mer for å bli mind­re syn­li­ge. Den gam­le uni­for­men, som nes­ten var uend­ret si­den det and­re kei­ser­døm­met, ble nå ly­se­blå (him­mel­blå), og i fe­bru­ar 1915 ble hjel­men inn­ført.

Den ka­rak­te­ris­tis­ke frans­ke hjel­men, kalt Adri­an-hjel­men, ble pro­du­sert i stål. Over tre mil­lio­ner hjel­mer ble pro­du­sert fram til de­sem­ber 1915. Hjel­me­ne var også ly­se­blå, men i be­gyn­nel­sen var de så blan­ke at sol­da­te­ne fikk ut­le­vert et kaki­far­get over­trekk. I etter­tid sy­nes det litt rart at fransk­men­ne­ne valg­te en ly­se­blå far­ge, etter­som trop­pe­ne fra de frans­ke ko­lo­ni­ene al­le­re­de var ut­rus­tet med kaki­uni­for­mer.

Førs­te gang de frans­ke sol­da­te­ne ble ut­satt for gass­an­grep, var 22. april 1915, i Bel­gia, der tys­ker­ne for førs­te gang bruk­te klor­gass. Til å be­gyn­ne med ble sam­men­pres­se­de gas­bind im­preg­nert med hy­po­sul­fitt og soda­kar­bo­nat tatt i bruk som be­skyt­tel­se, men i 1916 kom den nye gass­mas­ken M², som ble bå­ret i en grå­grønn boks.

Den frans­ke ar­me­ens stan­dard­vå­pen var Le­bel m/1886, som had­de blitt mo­di­fi­sert i 1893. Ma­ga­si­net had­de åtte pa­tro­ner, og én pa­tron lå i vå­pe­net. Al­li­ke­vel måt­te hver pa­tron ma­tes inn for hånd i et tu­be­ma­ga­sin un­der ge­vaer­pipen. Re­sul­ta­tet ble et fram­tungt vå­pen der tyngde­punk­tet end­ret seg for hvert skudd.

Frank­ri­ke tap­te kri­gen mot Preus­sen i

1870 – man­ge men­te at de tap­te for­di de mis­tet ini­tia­ti­vet. For å hind­re et nytt ne­der­lag skul­le den frans­ke ha­eren i fram­ti­den gå til an­grep på alle fron­ter. Stra­te­gi­en for å vin­ne var der­for of­fen­siv, ba­sert på an­grep og ikke for­svar, noe som for ek­sem­pel med­før­te at artilleriet var lett og at de mang­let tyng­re skyts. An­grep med in­fan­te­ri mot en ned­gravd mot­stan­der med ma­skin­ge­va­er og ar­til­le­ri på­før­te de frans­ke sol­da­te­ne uri­me­lig sto­re tap. Sva­ret ble der­for å gra­ve seg ned i for­svar.

De frans­ke skyt­ter­gra­ve­ne ble ved be­gyn­nel­sen av kri­gen byg­get som de tys­ke og de øv­ri­ge al­li­er­tes. Spe­si­elt de tys­ke skyt­ter­gra­ve­ne ble byg­get ut i lø­pet av kri­gen, noe som var til for­del for den en­kel­te sol­dat. Fransk­men­ne­ne ut­vik­let imid­ler­tid ikke sine skyt­ter­gra­ver før helt mot slut­ten av kri­gen, og til å be­gyn­ne med var sol­da­te­nes tid i skyt­ter­ga­ve­ne ikke tids­be­stemt. Av­de­lin­gen ble av­løst når de had­de mis­tet en be­ty­de­lig del av mann­ska­pe­ne, nor­malt ca. en tredjedel det var dår­lig med per­mi­sjo­ner, og ma­ten var un­der en­hver kri­tikk. Den frans­ke sol­dat holdt al­li­ke­vel stand, som i fe­bru­ar 1916, da tys­ker­ne star­tet sin sto­re of­fen­siv ved Ver­dun. En mas­siv ar­til­leri­ild skul­le knekke de frans­ke sol­da­te­ne, men de holdt stand og slapp ikke tys­ker­ne for­bi. De sto­re ta­pe­ne og se­ne­re kost­ba­re an­grep i lø­pet av 1917 gjor­de at sto­re av­de­lin­ger be­gikk myt­te­ri og nek­tet å ut­fø­re ord­re. Noe til­sva­ren­de skjed­de ikke hos de en­gels­ke styr­ke­ne. For­hol­de­ne til de frans­ke sol­da­te­ne ble for­bed­ret som føl­ge av myt­te­ri­et. De fikk det let­te­re med mer per­mi­sjon, bed­re trans­por­ter, mat og hvile­pe­rio­der. Det­te ga re­sul­ta­ter slik at de bes­te en­he­te­ne del­tok i sluttof­fen­si­ven i 1918. Frank­ri­ke vant kri­gen etter over fire blo­di­ge år med krig.

Av de rundt 8,3 mil­lio­ner frans­ke sol­da­te­ne som del­tok un­der kri­gen, ble nes­ten 1,4 mil­lio­ner drept.

Ald­ri mer sli­ke tap, var kon­klu­sjo­nen etter kri­gen – der­for grav­de fransk­men­ne­ne seg ned til nes­te krig – og tap­te.

«AN­GREP MED IN­FAN­TE­RI MOT EN NEDGRAVET MOT­STAN­DER MED MA­SKIN­GE­VA­ER OG AR­TIL­LE­RI PÅ­FØR­TE DE FRANS­KE SOL­DA­TE­NE URI­ME­LIG STO­RE TAP. SVA­RET BLE DER­FOR Å GRA­VE SEG NED I FOR­SVAR.»

Frans­ke in­fan­te­ris­ter i sine nye 1916uni­for­mer.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.