POLSK INFANTERIST

Infanteriet angriper - - INNHOLD - Illustrasjon: Sig­ve Solberg HEI­NE WANG

Da Po­len vant sin fri­het etter førs­te ver­dens­krig, måt­te lan­det raskt byg­ge opp et for­svar. De kom tid­lig i krig med det nye Sov­jet, og i lø­pet av 1930-åre­ne be­gyn­te det å vokse fram en ny trus­sel fra Tyskland un­der na­zis­te­nes le­del­se.

Da Po­len vant sin fri­het etter førs­te ver­dens­krig, måt­te lan­det raskt byg­ge opp et for­svar. De kom tid­lig i krig med det nye Sov­jet, og i lø­pet av 1930-åre­ne be­gyn­te det å vokse fram en ny trus­sel fra Tyskland un­der na­zis­te­nes le­del­se. Etab­le­rin­gen av den nye sta­ten Po­len og dets gren­ser mot Tyskland had­de skapt gro­bunn for en kom­men­de kon­flikt.

Den pols­ke ha­eren som ble byg­get opp etter 1918, var ut­rus­tet med mye gam­melt ut­styr. Det var først i 1937 at po­lak­ke­ne sat­te i gang en modernisering av ha­eren. Det­te ar­bei­det gikk lang­somt, og da kri­gen kom i sep­tem­ber 1939, var den pols­ke ha­eren fort­satt sva­ert umoderne og ikke rus­tet til å møte et tysk an­grep. Selv om de pols­ke sol­da­te­ne mang­let mo­der­ne vå­pen og ut­styr, kjem­pet de med stort mot.

Den pols­ke re­gje­rin­gen star­tet en del­vis mo­bi­li­se­ring av for­sva­ret i mars og au­gust 1939, og 30. au­gust be­ord­ret re­gje­rin­gen full mo­bi­li­se­ring av lan­dets va­ep­ne­de styr­ker. Ved dag­gry 1. sep­tem­ber star­tet det tys­ke angrepet på Po­len, og and­re ver­dens­krig var i gang. Po­lak­ke­ne for­svar­te seg og kjem­pet en de­spe­rat kamp til tross for gam­mel­dags tak­tikk, dår­li­ge vå­pen og man­gel på an­net ut­styr som var nød­ven­dig for å kjem­pe en mo­der­ne krig. Den pols­ke ha­eren led sto­re tap med over 66 000 døde, 130 000 så­re­de og over 400 000 krigs­fan­ger. Den pols­ke ha­eren un­der for­mell le­del­se av pre­si­den­ten be­sto av ca. 1,5 mil­lio­ner sol­da­ter, med ca. 1 mil­lion opp­satt langs fron­ten. Ha­eren var or­ga­ni­sert i 39 in­fan­teri­di­vi­sjo­ner (in­klu­dert ni i re­ser­ve), 11 ka­va­leri­bri­ga­der, to mo­to­ri­ser­te bri­ga­der og en rek­ke in­fan­teri­bri­ga­der med uli­ke funk­sjo­ner og be­va­ep­ning. En in­fan­teri­di­vi­sjon be­sto av tre in­fan­teri­re­gi­men­ter og ett re­gi­ment med lett ar­til­le­ri, stabs- og støtte­en­he­ter. Noen få di­vi­sjo­ner var satt opp med tungt ar­til­le­ri. Et in­fan­teri­re­gi­ment be­sto av tre ba­tal­jo­ner med in­fan­te­ri, re­gi­ments­stab, et ad­mi­ni­stra­sjons­kom­pa­ni, en pio­ner­tropp og en sam­bandstropp (sig­nal). Re­gi­men­tet had­de sam­let sett en styr­ke

på 1900 of­fi­se­rer og sol­da­ter. Sol­da­te­ne var ho­ved­sa­ke­lig satt opp med Mau­ser M29-ge­va­erer. Støtte­vå­pen var 90 let­te ma­skin­ge­va­erer (Brow­ning M28), 36 tyng­re ma­skin­ge­va­erer (Brow­ning M30) 27 let­te bombe­kas­te­re, seks tyng­re bombe­kas­te­re, to felt­ka­no­ner og ni anti­tank­ka­no­ner. Den pols­ke ha­eren had­de noen strids­vog­ner (blant an­net 170 11 tonn 7TP lett strids­vogn, 50 Vick­ers 6 tonn-tanks og 67 Re­nault FT lett strids­vogn fra førs­te ver­dens­krig), men in­gen er­fa­ring med å be­nyt­te den­ne res­sur­sen. Po­len for­sto at de over tid ikke kun­ne stå imot et tysk an­grep. Hjelp fra al­li­er­te var en for­ut­set­ning for å kun­ne for­sva­re lan­det. Den pols­ke plan­leg­gin­gen gikk der­for ut på et opp­hol­den­de for­svar. Gr­ad­vis skul­le ha­eren fal­le til­ba­ke i ret­ning av det sør­øst­re hjørnet av Po­len. Når Tyskland ble angrepet av de al­li­er­te, skul­le po­lak­ke­ne star­te sin of­fen­siv. Dår­lig sam­band, tys­ker­nes fart og til slutt det rus­sis­ke angrepet i ryg­gen knek­ket imid­ler­tid det pols­ke for­sva­ret. Den pols­ke uni­for­men ble inn­ført i 1919 og gr­ad­vis for­bed­ret og stan­dar­di­sert i lø­pet av 1920-åre­ne. Sis­te opp­da­te­ring var i 1935, og det var den­ne ut­ga­ven de pols­ke sol­da­te­ne had­de i 1939. Uni­for­men var stan­dar­di­sert i fem ut­ga­ver for hen­holds­vis of­fi­se­rer, infanteriet, ka­va­le­ri­et, fjell­trop­per og pan­ser­vå­pe­net. Infanteriet var satt opp med stål­hjelm og kaki­uni­form med mørke­blå kra­ge for infanteriet. Ut­sty­ret for øv­rig lik­net det tys­ke, men med et bil­li­ge­re og enk­le­re strids­bel­te.

En vik­tig del av den pols­ke krigs­his­to­ri­en er Sov­jets mas­sa­kre av po­lak­ker. Sov­je­tis­ke myn­dig­he­ter be­ord­ret i 1940 drap på mel­lom 14 000 og 22 000 per­soner, der­av ca. 8000 pols­ke of­fi­se­rer som var tatt til fan­ge.

Et stort an­tall pols­ke sol­da­ter og of­fi­se­rer klar­te imid­ler­tid å røm­me til Frank­ri­ke. Med dis­se sol­da­te­ne ble det satt opp fle­re pols­ke armé­di­vi­sjo­ner. Pols­ke sol­da­ter gjor­de seg gjel­den­de fra Nar­vik i 1940 til kam­pe­ne i Ita­lia 1943–1945. Også Den røde armé sat­te opp fle­re pols­ke av­de­lin­ger som var med i de sto­re rus­sis­ke of­fen­si­ve­ne på øst­fron­ten, som til slutt end­te opp i selve Tyskland.

«DET VAR FØRST I 1937 AT PO­LAK­KE­NE SAT­TE I GANG EN MODERNISERING AV HA­EREN. DET­TE AR­BEI­DET GIKK LANG­SOMT, OG DA KRI­GEN KOM I SEP­TEM­BER 1939, VAR DEN POLS­KE HA­EREN FORT­SATT SVA­ERT UMODERNE OG IKKE RUS­TET TIL Å MØTE ET TYSK AN­GREP.»

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.