RUS­SISK KAVALERIST

Al­le­re­de un­der Kata­ri­na den sto­re (1762–1796) be­gyn­te rus­ser­ne å for­nye den rus­sis­ke ar­me­en. Hen­nes sønn og ar­ving, tsar Paul, fulg­te opp, in­spi­rert av mo­der­ni­se­rin­gen av den prøys­sis­ke ar­me­en un­der Fred­rik den sto­re. Det var al­li­ke­vel først un­der le­del­se

Kavaleriet angriper! - - INNHOLD - HEINE WANG

Rus­ser­ne had­de et stort kavaleri som over­gikk kavaleriet i de fles­te euro­pe­is­ke na­sjo­ner. Det rus­sis­ke kavaleriet had­de er­fa­rin­ger fra kri­gen mot tyr­ker­ne, og stør­rel­sen gjen­spei­let det fak­tum at Russ­land med sine sto­re vid­der pas­set kavaleriet som vå­pen­gren. Både i in­fan­te­ri­et og kavaleriet ble det re­krut­tert uten­lands­ke offiserer. Den vik­tigs­te var selve for­svars­mi­nis­te­ren, Bar­clay de Tol­ly. Tsa­ren la tid­lig mer­ke til den uten­lands­ke of­fi­se­ren, og han fikk an­sva­ret for å lede mo­der­ni­se­rin­gen av hele ar­me­en.

Det rus­sis­ke kavaleriet im­po­ner­te uten­lands­ke ob­ser­va­tø­rer. Hes­te­ne var sto­re, ut­sty­ret var første­klas­ses, og både hest og sol­dat var klar til strid. Der­som de rus­sis­ke kom­man­dan­te­ne klar­te å bru­ke kavaleriet rik­tig sam­men med in­fan­te­ri­et, vil­le den rus­sis­ke ar­me­en re­pre­sen­te­re en far­lig mot­stan­der.

Kavaleri un­der na­po­le­ons­kri­ge­ne ble brukt til uli­ke opp­drag, fra re­ko­gno­se­ring, be­skyt­tel­se av for­sy­nings­vei­ene og for å bry­te fien­dens lin­jer. En vik­tig stra­te­gisk opp­ga­ve på slag­fel­tet var å bry­te fien­dens for­ma­sjon. Der­som fien­dens lin­je ble brutt, led de størst tap og tap­te som re­gel selve slaget. Un­der na­po­le­ons­kri­ge­ne skul­le det rus­sis­ke kavaleriet få møte fransk­men­ne­nes me­get dyk­ti­ge kavaleri un­der le­del­se av Na­po­le­ons mar­skal­ker.

Ky­ra­sé­re­ne var det tun­ge kavaleriet som skul­le bry­te fien­dens skyt­ter­lin­je. Et re­gi­ment be­stod av fem skvad­ro­ner med en sjef, nest­kom­man­de­ren­de, 2 ma­jo­rer, 2 kap­tei­ner, 7 stabs­of­fi­se­rer, 10 løyt­nan­ter, 17 «la­ve offiserer», fem ser­sjant-ma­jo­rer, 10 ka­det­ter, 5 kvar­ter­mes­te­re, 50 un­der­of­fi­se­rer, 660 ka­va­le­ris­ter, 17 mu­si­ke­re og yt­ter­li­ge­re per­so­nell som sik­ret for­sy­nin­ger, medi­si­ner og re­li­giø­se be­hov.

Dra­go­ner var trent til også å kjem­pe som in­fan­te­ri. De del­tok ofte på selve slag­fel­tet, selv om dra­go­ne­ne i til­legg ble brukt til re­ko­gno­se­ring og til å be­skyt­te bakre om­rå­der. Dra­go­ne­ne stred ofte til fots og kun­ne for ek­sem­pel få i opp­drag å sik­re en erob­ret lands­by. Når dra­go­ne­ne møt­te an­net kavaleri med bed­re opp­læ­ring i kamp på heste­ryg­gen, fikk de ofte pro­ble­mer. Fransk kavaleri med lan­ser var en fryk­tet og far­lig mot­stan­der.

Hu­sa­re­ne var kavaleri med let­te­re

be­væp­ning. De ble brukt som hæ­rens «øyne og ører». Det var vik­tig å re­ko­gno­se­re ved fram­ryk­ning og hele ti­den være ori­en­tert om fien­dens be­ve­gel­ser. De kun­ne også lede raid inn bak fransk­men­ne­nes lin­jer el­ler be­skyt­te egne for­sy­nings­lin­jer mot til­sva­ren­de frans­ke an­grep.

Ulan-av­de­lin­ger ble for­met i 1805 ved at Odes­sa-hu­sa­rer ble om­gjort til ula­ner og ut­rus­tet med lan­ge lan­ser. Se­ne­re ble også kosakker opp­satt som ulan-kavaleri. Sam­men med ko­sak­ke­ne var det­te et kavaleri som kun­ne ned­kjem­pe fransk in­fan­te­ri når kamp­lin­jen var brutt.

Liv­gar­den var eli­ten i det sto­re rus­sis­ke kavaleriet. I 1812 be­sto alle re­gi­men­te­ne av seks skvad­ro­ner, med til­legg for en de­pot­s­kvad­ron. Liv­gar­den til hest be­sto av både hu­sa­rer, ky­ra­sé­rer, dra­go­ner og kosakker.

Ko­sak­ke­ne var svært sen­tra­le un­der det frans­ke an­gre­pet på Russ­land. I den inn­le­den­de de­len var det de som gjen­nom­før­te den bren­te jords tak­tikk. De ten­te på byg­nin­ger, mat­lag­re og alt som den frans­ke hæ­ren sårt treng­te. Un­der den ka­ta­stro­fa­le frans­ke re­tret­ten vin­te­ren 1812 på­før­te ko­sak­ke­ne La gran­de armée sto­re tap ved å an­gri­pe de frans­ke bak­trop­pe­ne. Ko­sak­ke­ne var or­ga­ni­sert både i re­gu­læ­re re­gi­men­ter og i mer uor­ga­ni­ser­te av­de­lin­ger. De uor­ga­ni­ser­te av­de­lin­ge­ne sto ofte un­der kom­man­do av lo­ka­le høv­din­ger fra de sør­li­ge om­rå­de­ne av det enor­me rus­sis­ke ri­ket. Det frans­ke kavaleriet ble del­vis knust un­der den ka­ta­stro­fa­le re­tret­ten fra Mosk­va og had­de sto­re pro­ble­mer med å be­kjem­pe ko­sakk­av­de­lin­ge­ne un­der de se­ne­re kam­pe­ne i Sen­tral-Euro­pa. De bi­dro til at Na­po­le­on ble ned­kjem­pet og se­ne­re sendt i land­flyk­tig­het. Den frans­ke kei­se­ren ga seg ikke og kom til­ba­ke, fram til ne­der­la­get i slaget ved Wa­ter­loo. Her møt­te han ikke rus­ser­ne, men for­søk­te å ned­kjem­pe bri­te­ne og prøys­ser­ne, før den sto­re rus­sis­ke ar­me­en an­grep.

Rus­sisk kavaleri del­tok un­der alle felt­to­ge­ne og i de sto­re sla­ge­ne, både når rus­ser­ne for­svar­te seg mot fransk­men­ne­ne og i 1813, un­der ned­kjem­pel­se av den frans­ke kei­se­ren.

Slaget ved Ey­lau der det rus­sis­ke kavaleriet slåss mot Na­po­le­on.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.