RUSSISK KAVALERIST
Allerede under Katarina den store (1762–1796) begynte russerne å fornye den russiske armeen. Hennes sønn og arving, tsar Paul, fulgte opp, inspirert av moderniseringen av den prøyssiske armeen under Fredrik den store. Det var allikevel først under ledelse
Russerne hadde et stort kavaleri som overgikk kavaleriet i de fleste europeiske nasjoner. Det russiske kavaleriet hadde erfaringer fra krigen mot tyrkerne, og størrelsen gjenspeilet det faktum at Russland med sine store vidder passet kavaleriet som våpengren. Både i infanteriet og kavaleriet ble det rekruttert utenlandske offiserer. Den viktigste var selve forsvarsministeren, Barclay de Tolly. Tsaren la tidlig merke til den utenlandske offiseren, og han fikk ansvaret for å lede moderniseringen av hele armeen.
Det russiske kavaleriet imponerte utenlandske observatører. Hestene var store, utstyret var førsteklasses, og både hest og soldat var klar til strid. Dersom de russiske kommandantene klarte å bruke kavaleriet riktig sammen med infanteriet, ville den russiske armeen representere en farlig motstander.
Kavaleri under napoleonskrigene ble brukt til ulike oppdrag, fra rekognosering, beskyttelse av forsyningsveiene og for å bryte fiendens linjer. En viktig strategisk oppgave på slagfeltet var å bryte fiendens formasjon. Dersom fiendens linje ble brutt, led de størst tap og tapte som regel selve slaget. Under napoleonskrigene skulle det russiske kavaleriet få møte franskmennenes meget dyktige kavaleri under ledelse av Napoleons marskalker.
Kyrasérene var det tunge kavaleriet som skulle bryte fiendens skytterlinje. Et regiment bestod av fem skvadroner med en sjef, nestkommanderende, 2 majorer, 2 kapteiner, 7 stabsoffiserer, 10 løytnanter, 17 «lave offiserer», fem sersjant-majorer, 10 kadetter, 5 kvartermestere, 50 underoffiserer, 660 kavalerister, 17 musikere og ytterligere personell som sikret forsyninger, medisiner og religiøse behov.
Dragoner var trent til også å kjempe som infanteri. De deltok ofte på selve slagfeltet, selv om dragonene i tillegg ble brukt til rekognosering og til å beskytte bakre områder. Dragonene stred ofte til fots og kunne for eksempel få i oppdrag å sikre en erobret landsby. Når dragonene møtte annet kavaleri med bedre opplæring i kamp på hesteryggen, fikk de ofte problemer. Fransk kavaleri med lanser var en fryktet og farlig motstander.
Husarene var kavaleri med lettere
bevæpning. De ble brukt som hærens «øyne og ører». Det var viktig å rekognosere ved framrykning og hele tiden være orientert om fiendens bevegelser. De kunne også lede raid inn bak franskmennenes linjer eller beskytte egne forsyningslinjer mot tilsvarende franske angrep.
Ulan-avdelinger ble formet i 1805 ved at Odessa-husarer ble omgjort til ulaner og utrustet med lange lanser. Senere ble også kosakker oppsatt som ulan-kavaleri. Sammen med kosakkene var dette et kavaleri som kunne nedkjempe fransk infanteri når kamplinjen var brutt.
Livgarden var eliten i det store russiske kavaleriet. I 1812 besto alle regimentene av seks skvadroner, med tillegg for en depotskvadron. Livgarden til hest besto av både husarer, kyrasérer, dragoner og kosakker.
Kosakkene var svært sentrale under det franske angrepet på Russland. I den innledende delen var det de som gjennomførte den brente jords taktikk. De tente på bygninger, matlagre og alt som den franske hæren sårt trengte. Under den katastrofale franske retretten vinteren 1812 påførte kosakkene La grande armée store tap ved å angripe de franske baktroppene. Kosakkene var organisert både i regulære regimenter og i mer uorganiserte avdelinger. De uorganiserte avdelingene sto ofte under kommando av lokale høvdinger fra de sørlige områdene av det enorme russiske riket. Det franske kavaleriet ble delvis knust under den katastrofale retretten fra Moskva og hadde store problemer med å bekjempe kosakkavdelingene under de senere kampene i Sentral-Europa. De bidro til at Napoleon ble nedkjempet og senere sendt i landflyktighet. Den franske keiseren ga seg ikke og kom tilbake, fram til nederlaget i slaget ved Waterloo. Her møtte han ikke russerne, men forsøkte å nedkjempe britene og prøysserne, før den store russiske armeen angrep.
Russisk kavaleri deltok under alle felttogene og i de store slagene, både når russerne forsvarte seg mot franskmennene og i 1813, under nedkjempelse av den franske keiseren.