KOSAKKER I TYSK TJE­NES­TE

En av de størs­te grup­pe­ne av sov­je­te­re som gikk i tysk tje­nes­te, var ko­sak­ke­ne. De var na­sjo­na­lis­ter som øns­ket å ska­pe en selv­sten­dig na­sjon. Ko­sak­ke­ne har all­tid vært reg­net som gode kri­ge­re, noe ikke minst Na­po­le­on fikk opp­le­ve un­der sitt ka­ta­stro­fa­le

Kavaleriet angriper! - - INNHOLD - HEINE WANG

Ko­sak­ke­ne var tra­di­sjo­nelt tsa­rens lo­ja­le let­te kavaleri. Man­ge av ko­sak­ke­ne sloss på de hvi­tes side un­der den rus­sis­ke bor­ger­kri­gen. De ble der­for svært dår­lig be­hand­let av kom­mu­nis­te­ne i den nye sov­jet­sta­ten. Man­ge kosakker næ­ret der­for et hat mot kom­mu­nis­men. De­res hat og dyk­tig­het fikk fort tys­ker­nes opp­merk­som­het etter an­gre­pet på Russ­land i 1941. Til å be­gyn­ne med ble det re­krut­tert mind­re av­de­lin­ger på «ad hoc»-ba­sis av lo­ka­le tys­ke le­de­re.

Etter hvert økte meng­den, og al­le­re­de i au­gust 1941 de­ser­ter­te en hel av­de­ling un­der en don­ko­sakk-ma­jor i Den røde armé. Ma­jor Kononov var en ve­te­ran fra vin­ter­kri­gen, parti­med­lem fra 1927 og had­de fått or­de­nen «Den røde fa­nes or­den». Kononov dek­ket re­tret­ten til Den røde armé med 436. re­gi­ment fra 155. in­fan­teri­di­vi­sjon. Hele re­gi­men­tet de­ser­ter­te imid­ler­tid til tys­ker­ne. De lo­ka­le tys­ke le­der­ne ga ham til­la­tel­se til å re­krut­te­re et re­gi­ment med kosakker. Kononov be­søk­te fle­re fangeleirer og re­krut­ter­te sol­da­ter til å slåss mot Den røde armé. Al­le­re­de i sep­tem­ber be­sto av­de­lin­gen av 77 offiserer og 1799 sol­da­ter. Det­te ble den førs­te for­mel­le av­de­lin­gen med be­teg­nel­sen «Ko­sack­en Ab­teil­ung 102» som først end­ret navn til Ost Ko­sack­en Ab­teil­ung 600 og se­ne­re til 5. don­ko­sakk re­gi­ment. Hitler som var ne­ga­tiv til etab­le­ring av en­he­ter med tid­li­ge­re sov­je­te­re, god­kjen­te re­krut­te­rin­gen først i april 1942. Fle­re kosakker ble re­krut­tert, og de vik­tigs­te en­he­te­ne ble Leh­mann- og von Jungs­chul­z­re­gi­men­te­ne i armé­grup­pe Syd og Pla­tov- og von Wolff-re­gi­men­te­ne ved armé­grup­pe Sen­trum.

I sep­tem­ber 1942 frem­met oberst­løyt­nant Hel­m­uth von Pann­witz for­sla­get om å etab­le­re en hel di­vi­sjon. Han var en tysk ka­va­leri­of­fi­ser som had­de le­det kosakker sam­men med ru­mens­ke ka­va­leri­en­he­ter. Han had­de opp­nådd gode re­sul­ta­ter og etab­lert et godt for­hold til ko­sak­ke­ne. For­sla­get ble god­kjent, og von Pann­witz fikk kom­man­do­en, sam­ti­dig som han ble for­frem­met til ge­ne­ral­løyt­nant. Den 1. ko­sakk­di­vi­sjon ble for­melt etab­lert den 4. au­gust 1943. Fle­re ko­sakk­av­de­lin­ger, in­klu­dert re­gi­men­te­ne til Kononov, Pla­tov, von Jungs­chulz, Leh­mann og von Wolff, ble til­slut­tet di­vi­sjo­nen som fikk sin

ut­dan­nel­se i Po­len. Di­vi­sjo­nen ble or­ga­ni­sert i to bri­ga­der (1. og 2. brigade). 1. brigade be­sto av til sam­men tre re­gi­men­ter fra Don, Ku­ban og Si­bir. 2. brigade be­sto også av tre re­gi­men­ter fra Ku­ban, Don og Terek. Hvert re­gi­ment be­sto av seks skvad­ro­ner. I til­legg var bri­ga­de­ne satt opp med en ar­til­leri­av­de­ling. Hver brigade had­de i til­legg «tun­ge» skvad­ro­ner med hen­holds­vis fire 81 mm bombe­kas­ter og fire ma­skin­ge­væ­rer. Di­vi­sjo­nen had­de også en anti­tank­skvad­ron med fem 5,0 cm ka­no­ner. Tys­ke vå­pen og uni­for­mer ble brukt sam­men med erob­ret rus­sisk ma­te­ri­ell. Noen kosakker fore­trakk sine tra­di­sjo­nel­le uni­for­mer fra tsar­ti­den. Di­vi­sjo­nen var satt opp med over­vekt av tid­li­ge­re sov­je­te­re, og språ­ket som ble brukt var rus­sisk. Ve­te­ri­næ­rer, noen spe­sia­lis­ter og stabs­per­so­nell var tys­ke. Hvert re­gi­ment be­sto av ca. 2000 mann, der­av ca. 160 tys­ke. And­re mind­re en­he­ter fort­sat­te som selv­sten­di­ge støtte­en­he­ter til de tys­ke styr­ke­ne og til par­ti­san­be­kjem­pel­se bak fron­ten.

Di­vi­sjo­nen ble først sendt til Frank­ri­ke for ok­ku­pa­sjons­tje­nes­te. Ko­sak­ke­ne vil­le imid­ler­tid slåss. De ble der­for i sep­tem­ber 1943 sendt til Kroa­tia for å be­kjem­pe Ti­tos

«DE LO­KA­LE TYS­KE LE­DER­NE GA KONONOV TIL­LA­TEL­SE TIL Å RE­KRUT­TE­RE ET RE­GI­MENT MED KOSAKKER. KONONOV BE­SØK­TE FLE­RE FANGELEIRER OG RE­KRUT­TE­RE SOL­DA­TER TIL Å SLÅSS MOT DEN RØDE ARMÉ. AL­LE­RE­DE I SEP­TEM­BER BE­STOD AV­DE­LIN­GEN AV 77 OFFISERER OG 1799 SOL­DA­TER.»

par­ti­sa­ner. Den tys­ke stra­te­gi­en var å be­nyt­te tid­li­ge­re sov­je­te­re and­re ste­der enn på øst­fron­ten. Di­vi­sjo­nen var ef­fek­tiv, og det ble be­slut­tet å etab­le­re enda en ko­sakk­di­vi­sjon (2. ko­sakk­di­vi­sjon) mot slut­ten av 1943. De to di­vi­sjo­ne­ne sam­men med and­re av­de­lin­ger ble satt opp som XIV Ko­sakk­korps. Ko­sak­ke­ne fikk etter hvert en­de­lig møte sin ho­ved­fien­de, Den røde armé, idet rus­sis­ke og bul­gars­ke styrker an­grep inn i Ju­go­sla­via. I lø­pet av 1944 ble det satt opp fle­re in­fan­teri­di­vi­sjo­ner som en del av det­te korp­set.

I slut­ten av 1944, mens en tred­je di­vi­sjon var un­der etab­le­ring, ble korp­set til­knyt­tet SS med det for­mel­le nav­net XV Ko­sa­kenKa­val­le­rie-Korps. Over­gan­gen til SS var kun av ad­mi­ni­stra­tiv art. Sol­da­te­ne be­holdt sine gra­der og uni­for­mer. Ko­sak­ke­ne sloss etter hvert en de­spe­rat kamp mot en sta­dig mek­ti­ge­re fien­de, sam­ti­dig som de trakk seg vest­over. Den 9. mai 1945 over­ga 1. ko­sakk­di­vi­sjon seg til de bri­tis­ke styr­ke­ne nær Liez i Øs­ter­rike. Etter av­ta­le mel­lom de al­li­er­te ble alle rus­se­re i tys­ke uni­for­mer over­le­vert til Den røde armé. De fles­te ble sendt til ar­beids­lei­rer i Si­bir, og alle le­der­ne ble hen­ret­tet. Von Pann­witz valg­te fri­vil­lig å føl­ge sine menn og ble også hen­ret­tet.

Selv om de fles­te ko­sak­ke­ne var i op­po­si­sjon til det kom­mu­nis­tis­ke re­gi­met, valg­te de fles­te å være lo­ja­le og sloss som en del av Den røde armé. Iføl­ge en­kel­te kil­der var det ca. 250 000 kosakker som i lø­pet av kri­gen valg­te an­ner­le­des og sloss på tysk side.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.