Mange nettverksporter
Denne ruteren har en finesse som gjør den behagelig enkel å montere: De åtte antennene skal ikke skrus fast, bare vippes opp. Det er fint at den har hele åtte nettverksporter i stedet for de vanlige fire, men WAN-porten er den eneste høyhastighetsporten.
En annen god detalj er en USB-Cport i tillegg til den vanlige USB 3.0porten. Veiviseren for oppsettet er ikke blant de beste vi har sett. Den virker rotete, men man får gjort det som må til for å ta ruteren i bruk. Den daglige brukerflaten kan settes til norsk, men også her ser vi en rotete og uinspirert layout der enkelte elementer virker ganske tilfeldig plassert på siden. TPLink ville tjent på å investere litt mer i programlayouten.
Brukerflaten er delt opp i ”Grunnleggende” og ”Avansert”. Det er nok funksjoner i den grunnleggende delen, så man slipper som regel å forholde seg til den avanserte. Det er blant annet enkelt å aktivere deling av USBenheter, og vi gleder oss over svaert høye lese-/skrivehastigheter. For enklere bruksområder kan denne USBlagringen erstatte en dedikert NASenhet på nettverket. En topphastighet på 948 Mbit/s fra Wi-Fi til kabel er bra, men ikke helt på topp. Målt mellom to Wi-Fi-enheter fikk vi en ikke altfor imponerende hastighet på 355 Mbit/s. Verre er det at vi i den harde testen med ti parallelle forbindelser så sterkt varierende hastigheter. Vi opplevde til og med at ruteren låste seg helt. Det kan muligens rettes med en senere oppdatering, men her og nå holder det ikke mål.
Til gjengjeld ga rekkeviddetesten på 2,4 GHz svaert gode resultater. Ruteren er riktignok ikke testens raskeste, men den er i stand til å holde stabilt høye hastigheter helt ut til de 40 meterne der forbindelsen tok slutt. Det er en tanke lenger og bedre enn for mange rutere i samme prisklasse.
Det er også et pluss er at TP-Linkruteren har testens laveste strømforbruk.