MOSHE DAYAN (1915–1981)

Vokste opp på en kibbutz og ble allerede som 14-åring med i undergrunnsbevegelsen Haganah. Deltok i britenes okkupasjon av Libanon i 1941, hvor han mistet et øye i kamp med Vichy-franske tropper.

Under 1948-krigen ledet han først forsvaret av Jordandalen og ble senere kommandant i Jerusalem. Han deltok også i våpenhvileforhandlingene med araberne. 1953–1958 var han generalstabssjef og ledet omorganiseringen av IDF og planleggingen av felttoget i Sinai under Suezkrigen (1956). Ble innvalgt i Knesset for Arbeiderpartiet i 1959. Utnevnelsen av Moshe Dayan til forsvarsminister 1. juni 1967 skjedde etter massivt press fra offiserer og opinionen, en post han hadde fram til 1974. Da måtte han gå av etter Israels manglende beredskap forut for Yom Kippurkrigen i 1973. Ble utenriksminister i Menachem Begins høyreregjering i 1977 og var viktig i tilnaermingen til Egypt som munnet ut i Camp David-avtalen i 1978. Skrev tre selvbiografiske verker og var kjent som ivrig amatørarkeolog.