Morgan Geyser
Ofret til Slenderman
Ikke vær redd, jeg er bare en liten kattunge » , sa tolvåringen Morgan Geyser før hun kastet seg over bestevenninnen Payton Leutner og kjørte et tolv centimeter langt knivblad inn i kroppen hennes hele nitten ganger. Kniven punkterte magen, leveren og bukspyttkjertelen og unngikk bare så vidt en vital arterie nær hjertet.
« Jeg hater deg! Jeg stolte på deg! » skrek offeret mens hun forsøkte å komme seg unna. Men hun var desorientert, og det begynte å flimre for øynene hennes. Trærne tetnet rundt henne. Den andre venninnen, Anissa Weier, også tolv år gammel, tok henne i armen og førte henne lenger inn i skogen slik at hun ikke skulle rømme, og befalte henne å legge seg ned. Da ville hun miste mindre blod, forklarte hun.
De to gjerningsjentene løp vekk fra åstedet, D overbevist om at de aldri kom til å se Payton i live igjen. Fra nå av ville de bli passet på av sin venn og høye beskytter, Slenderman. Oppe i skogen, langt fra sitt blødende offer, nynnet de søtt til hverandre.
TRE JENTER GÅR IKKE
Barn leker ofte fantasileker. Ifølge psykologer er det en sunn måte å takle endringene barna skal igjennom før de blir voksne. Men for disse tre jentene endte fantasileken med at en av dem krabbet blødende gjennom skogen mens livet langsomt ebbet ut. De to andre ble satt i fengsel og tiltalt for overlagt drap.
Jentene hadde vært bestevenninner. Morgan og Payton hadde kjent hverandre siden fjerde klasse og snakket på telefonen hver kveld. Anissa var en ny venninne. Hun og Morgan hadde begynt å snakke på bussen til og fra skolen fordi de bodde i samme boligkompleks, Sunset Apartments, på Big Bend Road i Waukesha. Anissa og Payton så på Morgan som sin nærmeste venninne.
På skolen var Payton den sosiale av de tre, mens de andre to hadde en litt merkelig oppførsel og ble sett på som outsidere av klassekameratene. Jentene lekte ofte fantasileker mens de sprang gjennom kantinen i spisefri, overbevist om at den onde Voldemort fra Harry Potter- serien var etter dem.
I 2013 fikk jentegjengen et nytt medlem. Anissa hadde gjort Morgan oppmerksom på Slenderman en gang i oktober. Det var mens hun så en Minecraft- video på internett at hun først støtte på den fiktive figuren. Den ansiktsløse og demoniske skikkelsen, kjent for sin høye og tynne framtoning, vekket straks interessen hos den unge jenta. På den brukergenererte nettsiden Creepypasta Wiki fant hun mer informasjon om ham og andre vandrehistorier i form av tekst, redigerte bilder og videoer som fortalte om folks « virkelige » møter med monstre og overnaturlige vesener.
Anissa begynte å tro at Slenderman virkelig eksisterte. Dette fortalte hun så til Morgan, og de to ble besatt av fenomenet. Etter hvert begynte Morgan å innlemme Payton i Slendermans verden og skremme henne med historier om ham. Familien til Payton beroliget henne med at historiene kun var fiksjon, men til ingen nytte. Snart skulle deres lille fantasiverden bli alt annet enn uskyldig.
Rundt juletider hadde Morgan, ifølge Anissa, foreslått at de skulle ta livet av venninnen. For å oppnå å bli Slendermans tjenere måtte de vise sin lojalitet overfor ham ved å drepe Payton. Bare på den måten ville de få innpass hos ham og leve side om side med det de mente var en virkelig skikkelse.
I løpet av de neste månedene klekket de ut en hårreisende plan mens de satt på skolebussen. Med ord som « cracker » for kniv og « handlingen » for drapet, snakket de i koder om hvordan de skulle utføre drapet, og hvordan de skulle flykte. Flukten kalte de for « campingturen » . På PC- ene sine søkte de opp « hvordan slippe unna med drap » , og noen dager før hendelsen ba Morgan Anissa om å slette søket fordi politiet mest sannsynlig kom til å lete etter bevis på maskinene deres.
Foreldrene deres ante ingenting. « Du aner ikke hvor vanskelig det var å ikke fortelle det til noen » , sa Morgan til politiet. Anissa, på sin side, fortalte politiet at hun egentlig ikke hadde villet være med på drapet, men av frykt for å miste venninnen bestemte hun seg likevel for å fullføre planen. Hun kunne ikke la henne gjøre det alene. Da politiet ba Morgan om å gå gjennom det avgjørende øyeblikket da hun knivstakk venninnen, svarte hun: « Prøver du å spørre meg om dette gang etter gang for å sjekke om jeg forteller historien på ulike måter? Jeg har rett til å ikke gå i detalj om saken hvis jeg ikke vil! »
BARNELEK
Etter skolen fredag 30. mai 2014 gjorde Payton og Morgan seg klare for å feire Morgans tolvårsdag. Hvert år fikk bursdagsbarnet ha to venninner på overnatting, og Anissa dukket opp kort tid etter. For å få en kickstart på feiringen dro de tre til Skateland, en innendørs skøytehall i Waukesha. Jentene ankom ved middagstider og dro igjen rundt halv ti om kvelden. Da de var tilbake i Sunset Apartments, satte de seg ned med PC- ene sine, fniste og lo.
Det så ut til å være en helt vanlig overnatting. Men det Payton ikke visste, var at venninnene hennes hadde planlagt å stå opp klokka 02.00 om natten for å tape igjen munnen hennes, knivstikke henne i nakken og surre et teppe rundt kroppen hennes for å la det se ut som om hun sov. Deretter planla de å snike seg ut av huset og dra til Slendermans gods. De var overbevist om at et slikt sted eksisterte dypt inne i Nicolet National Forest, mer enn 800 kilometer unna. Men av en eller annen grunn bestemte de seg for å vente med å utføre drapet. Etter at de hadde gjort seg klare for natten, sovnet Morgan og Anissa ved siden av hverandre mens den tredje venninnen lå på tvers ved hodeenden. Anissa husker hvordan Payton hadde sparket henne i fjeset mens hun sov, og at hun hevnet seg ved å sparke tilbake.
Da jentene våknet neste morgen, fortsatte rampestrekene. De spiste smultringer og jordbær til frokost, knuste fibersnacks som de stappet i plastilinaformer og klistret dem i taket. Deretter kledde de seg ut. Morgan bestemte seg for å være Data fra « Star Trek: The Next Generation » , Payton var en vakker prinsesse i rosa, og Anissa bestemte seg for å være et « prosti- troll » .
Deretter flyttet de leken utendørs og dro av gårde til David’s Park. Payton hadde et lite forsprang, mens de andre to hang etter. Morgan dro opp venstre side av jakken og viste kniven hun hadde tatt med hjemmefra og puttet innenfor linningen.
« Jeg tenkte, herregud, dette skjer virkelig » , fortalte Anissa politiet. Da jentene ankom parken, klemte de seg inn på et offentlig toalett der Morgan og Anissa planla å gjennomføre angrepet. De visste at det var et avløp der som blodet kunne renne ned i etter at de hadde drept henne.
Morgan forsøkte å holde Payton fast mens Anissa dyttet
hodet hennes mot veggen. Plutselig var det som om Morgan fikk et anfall, hun skalv og begynte å gå rastløst fram og tilbake mens hun sang for seg selv. Anissa forsøkte å trøste venninnen og sendte Payton ut for å leke. Gudene skal vite hvorfor hun valgte å bli værende sammen med venninnene sine etter måten de hadde behandlet henne på.
Mens Payton lekte utenfor, satt Anissa og klappet og strøk på venninnen « som på en katt » . Hun foreslo at de skulle gå ut og leke gjemsel i skogen bortenfor parken og drepe offeret der isteden. Da Morgan hadde roet seg, var hun enig i at det var en god løsning, og de begynte å gå mot skogholtet. Payton var ikke så ivrig etter å bli med ut i den mørke skogen, men de to andre fikk overtalt henne ved å si at de skulle se på fuglene. « Folk som stoler på deg, blir veldig godtroende … det er liksom litt trist » , fortalte Morgan etterforskerne.
De tre jentene begynte å leke gjemsel, og Morgan telte først. De andre to gjemte seg i det tette krattet. Mens de huket seg ned i skjul, ba Anissa Payton om å legge seg flatt på bakken. Payton nektet, så Anissa forsøkte å tvinge henne ned ved å sette seg på henne. Payton skrek i panikk fordi hun ikke fikk puste. Da hun ikke sluttet å rope, reiste Anissa seg opp.
Morgan kom bort til henne og ga henne kniven, men Anissa tilsto at hun var « for pysete » til å stikke venninnen og ga den tilbake. De to begynte å diskutere hvem av dem som skulle drepe Payton, som fortsatt lå nede på bakken. « Jeg gjør det ikke før du ber meg om det » , sa Morgan. Anissa begynte å gå sin vei, men hun hadde bare gått noen få meter før hun stoppet og kom tilbake til venninnen og sa « Pus, nå! Gjør det nå. Gå bananas! » Morgan tok oppfordringen og begynte å utføre sin grusomme gjerning.
« Jeg følte ingenting. Det var som luft » , fortalte hun politiet under avhørene. Anissa forklarte at hun bare sto og så på mens Payton skrek i smerte for hvert knivstikk hun ble påført. Deretter innbilte de venninnen at de skulle gå for å hente hjelp. « Men det hadde vi jo ingen planer om. Vi skulle stikke av og la henne dø. Så vi løp » , sa Anissa.
Etter å ha forlatt offeret sitt i skogen kom tvilen og skyld følelsen. I utgangspunktet var Morgan « overraskende rolig » , men Anissa holdt på å bryte sammen og la skylden på venninnen for alt som hadde skjedd. Morgan begynte etter hvert å gråte. Hun sa til venninnen at hun hadde « liksom » gjort en avtale med Slenderman. Hun hadde kommunisert telepatisk
med ham og fortalt ham at hvis de ikke klarte å gjennomføre drapet, kunne han få drepe familiene deres. Anissa ble grepet av panikk og ville hjem.
PÅ HENGENDE HÅRET
Payton klarte på en eller annen måte å krabbe seg fram mellom trærne. Hun ble liggende på en avsperret og forlatt sti hvor en syklist helt tilfeldig oppdaget den blodige jenta. Hun var våken, men kjempet med hvert åndedrag. Han ringte nødnummeret 911, og innen få minutter var ambulansen på plass og brakte henne til sykehuset mindre enn sju kilometer unna. Der ble hun straks lagt på operasjonsbordet. Rett før narkosen begynte å virke, fikk hun forklart politiet hvem som hadde angrepet henne. Idet hun mistet bevisstheten, var politiet på vei ut for å lete etter de to tolvåringene.
Ifølge kirurgen som hadde operert Payton, hadde kniven skåret rett ned mot hovedpulsåren og kuttet vevet slik at åreveggen lå åpen. Tuppen på kniven hadde stoppet rett ved pulsårens vegg – det var bare snakk om en millimeter før hun ville ha dødd nesten momentant. Hvis hun hadde blitt stukket
BEGGE PÅSTO AT DE MOTVILLIG HADDE FORSØKT Å DREPE VENNINNEN I DEN TRO AT DET VAR NØDVENDIG FOR Å TILFREDSSTILLE SLENDERMAN
en gang til på samme sted, eller om kniven hadde gått dypere, ville hun ha fått hjerteinfarkt av blødningen og mistet livet innen få minutter.
I et eksklusivt intervju med det amerikanske nyhetsprogrammet ABC News 20/ 20 fortalte Paytons foreldre om hvordan datteren hadde gledet seg til overnattingen hjemme hos bestevenninnen. De hadde kjent Morgan i flere år og kunne ikke i sin villeste fantasi ha forestilt seg at noe sånt ville skje. Da politiet fortalte Paytons mor at datteren var blitt knivstukket av Morgan, kunne hun nesten ikke tro sine egne ører. Hun grep sønnen og dro til sykehuset i all hast. « Morgan har knivstukket Payton » , fortalte hun ektemannen på telefonen.
Det måtte to sykepleiere til for å telle antall stikk på Paytons kropp. Sammen kom de fram til at det var snakk om 19 kutt til sammen på overkroppen, armene og beina. Politiet plukket opp Morgan og Anissa langs veien ni kilometer fra åstedet. Etter at de hadde forlatt offeret sitt i skogen, hadde de vasket seg inne på et supermarked, fylt på vann på flaskene sine og vandret rundt i Waukesha i et par timer.
Da jentene forlot hjemmet til Morgan den morgenen, hadde de tatt med seg « utstyr » som snacks og noen vannflasker, i tillegg til noen personlige gjenstander. Anissa tok med noen gamle familiebilder, og Morgan tok med morens gamle veske hvor hun gjemte kniven. Anissa hadde lagt igjen to beskjeder på mobilsvareren, én der hun testamenterte alle tingene sine til foreldrene, mens den andre lød: « Dette er mitt siste ønske til dem som bryr seg; ikke sørg over at jeg er borte, men husk meg for den jeg var. Jeg elsker og setter pris på dere alle og ville aldri ha gjort dere noe vondt. » Da de ble pågrepet av politiet, sa jentene at de var på vei hjem til Slenderman.
TILBAKE TIL HVERDAGEN
Da politiet gjennomsøkte jentenes rom, fant de flere dukker som var kastet. Én var dekket av arr som var påført med penn, en annen hadde fått armene kuttet av under albuen, mens andre igjen manglet hender og føtter. En dukke hadde et symbol på magen som henviste til Slenderman. Politiet fant også et stort antall skremmende tegninger. Én viste en jente med katteører som sto over en annen jente, med teksten « Jeg elsker å drepe folk » skrevet over hodet hennes. Andre tegninger hadde fraser som « Jeg vil dø » og « Du er en snål jente … det kan jeg kan ha nytte av » skriblet på sidene. Etter flere timers avhør ble begge jentene tiltalt for forsøk på overlagt drap. Begge påsto at de motvillig hadde forsøkt å drepe venninnen i den tro at det var « nødvendig » for å tilfredsstille Slenderman.
Siden de ble arrestert i 2014, har de sittet innesperret med en kausjon på 500 000 dollar. Morgan befinner seg på en psykiatrisk institusjon hvor hun har vært siden 2016. Der ble hun stilt diagnosen tidlig stadium av schizofreni, noe som er uvanlig for en jente på hennes alder. Anissa sitter i ungdomsfengsel i West Bend.
Prøvetiden deres har blitt utsatt som følge av en intens juridisk kamp der aktoratet har forsøkt å avgjøre i hvilken grad jentene kan holdes ansvarlige for sine handlinger. I Wisconsin kan alle over ti år automatisk betraktes som en voksen foran en domstol. Jentenes advokater har hevdet at de hører hjemme i ungdomsfengsel på grunn av varierende grad av psykisk lidelse. Forsvarerne hevder også at hvis de blir satt i et voksenfengsel, vil de ikke få riktig behandling. Advokatene har bedt dommer Michael Bohren om å vurdere loven som gjør at de to kan tiltales som voksne, men Bohren avviste argumentene. På tross av jentenes psykiske lidelser anså han forbrytelsen som en ondskapsfull, overlagt handling. Han la til at dersom jentene ble tiltalt som barn, ville de bli løslatt ved 25 års alder uten videre oppfølging, mens de under et « voksent » regime kunne bli løslatt under nøye tilsyn med oppfølgende behandling. Med denne begrunnelsen konkluderte han i august 2015 med at jentene skulle tiltales som voksne.
Jentenes advokater har på vegne av sine klienter hevdet uskyld og arbeider nå for å anke dommen. Skulle de bli tiltalt som voksne, kan jentene risikere opptil 65 år i fengsel, noe Paytons foreldre mener ville være best for datteren, slik at hun kan fortsette livet sitt og føle seg trygg. Det kan også se ut som om jentene har hatt nytte av adskillelsen, og at de ikke lenger er en fare for publikum. Anthony Cotton, advokat for en av jentene, påstår at hans klient har blitt utsatt for seksuelle tilnærmelser i fengsel, og at han er opptatt av den « psykiske helsen til sin klient » . Teamet ba også om reduksjon av kausjonen. Dommeren nektet imidlertid dette. Ettersom jentene hadde forsøkt å rømme etter angrepet, mente han at det ikke ville være en klok beslutning å slippe dem fri før rettssaken.
Etter sykehusoppholdet har Payton sakte, men sikkert begynt å komme seg til hektene og tatt fatt på den normale hverdagen igjen. Hun er et tilsynelatende lykkelig og sunt barn som trives på skolen og har fått nye venner, men hun sliter fortsatt psykisk. Da foreldrene spurte hvordan hun klarte å krabbe ut av skogen, svarte hun: « Jeg ønsket å leve. » På veggen i soverommet henger en plansje av papir- og stoffhjerter i Paytons favorittfarge lilla, med hilsener og lykkeønskninger fra folk over hele verden. Mange beundrer hennes mot og besluttsomhet, mens en annen hilsen lyder: « Ikke la en ond handling stoppe deg fra å se skjønnheten i resten av verden. »