Ma Barker

En dårlig mor

Ma Barker forlot underverdenen og gikk inn i evigheten i full gangsterstil – i en skur av voldsom gevaerild. Men var den grusomme legenden om henne mer myter enn virkelighet? Var det virkelig en trebeint alligator som førte til hennes fall? Ga FBI 61-åringen et dårlig rykte fordi de ville dekke over sitt eget dårlige rykte? Vi har fått høre historiene om Mas rolle som kriminell matriark og dukkefører, og de passer godt i filmer og rundt leirbålet. Sannheten er ofte mye mindre dramatisk, og den er ofte basert på underliggende motiver.

Mine fire sønner

Grunnlaget for Ma Barkers gjeng var bygget på de fire kriminelle sønnene, pluss en femte person som ikke var i slekt med dem. Selv om gjengen hadde flere løst tilknyttede medlemmer og forbindelser – som Charles Fitzgerald, Harvey Bailey, Fred Goetz og flere – var det to av de fire guttene, Fred og Arthur, pluss familiens venn Alvin «Creepy» Karpis, som utgjorde den harde kjernen. Mas to andre sønner Herman og Lloyd hadde lite med gjengen å gjøre, men de hadde sine egne kriminelle karrierer. Historien om hvordan det hele endte opp som et familieforetagende, er i stor grad lik historiene til andre kriminelle fra samme periode.

Det var under den store depresjonen, og hele USA var nede i en dyp, økonomisk bølgedal. I Midtvesten var det enkeltpersoner og små grupper som livnaerte seg på bankran, togran, kidnapping og drap. Barker-karpis-gjengen ble kjent over hele Missouri, Kansas og Arkansas og helt til Florida.

Ifølge myndighetenes beskrivelser (grunnleggende geografisk og demografisk profilering) kom de fleste av lovbryterne ofte fra lavinntektsfamilier i jordbruksområder, og ble beskrevet som nesten analfabeter eller analfabeter. Dette gjaldt spesielt i Barkerbrødrenes tilfelle.

Barker-brødrenes vekst blir i FBIS saksmappe fra 1936 beskrevet slik: «Innbyggerne i de sørvestlige delene av USA har i flere år kjent til og fryktet mange notoriske kriminelle som har livnaert seg på kriminalitet … lovløse menn som har plyndret seg gjennom delstatene Missouri, Arkansas, Oklahoma og

Kansas. En annen lovløs gjeng oppsto i Ozark-fjellene i Missouri og Arkansas og i Cookson Hills i Oklahoma. De ble senere kjent som den beryktede Barker-karpis-gjengen, og med sin mobilitet, moderne våpen og raske biler består gjengen av typiske sørstatsbanditter. Kjernen i denne nådeløse flokken av kriminelle var Barker-brødrene.»

Grusomhetene i korte trekk

Noen kaller denne perioden for «samfunnsfiendenes» aera. De kriminelle var en slags gangstere, og glansperioden varte fra cirka 1929 og gjennom hele 1935. Det var familieenheter eller ensomme ulver som krysset hverandres veier og slo seg sammen med andre ensomme ulver. Det var virkelige gjenger, og ikke bare underavdelinger av de store enhetene som dominerte underverdenen i de store amerikanske byene i samme periode.

De fleste av de velkjente, lovløse fraksjonene i Midtvesten hadde ikke direkte kontakt med den såkalte «mafiaen», hvis de i det hele tatt hadde kontakt, men de skaffet seg en bemerkelsesverdig, offentlig tilhengerskare. Noen av disse mennene og gjengene deres samlet nok offentlig støtte til å oppnå heltestatus, og den beryktede bankraneren John Dillinger er kroneksempelet på det. På 1930-tallet hadde Fbi-sjefen J. Edgar Hoover fremdeles ikke innrømmet at mafiaen eller den typen organiserte kriminelle nettverk eksisterte, og bankranere, spritsmuglere og kidnappere (Barker-brødrene, Pretty Boy Floyd, Dillinger og flere) ble prioritert av de føderale myndighetene.

Hva med de «andre» Barker-guttene? Vel, Mas sønner Lloyd og Herman hadde faktisk gjort Barker-navnet ganske berømt før den beryktede perioden virkelig begynte i 1931. På slutten av 1920-tallet holdt Herman Barker seg sammen med en gruppe som ble kalt Kimes-terrill-gjengen, som ble ledet av en annen beryktet lovløs som het Terrill. I januar 1927 havnet de i et vaepnet oppgjør med politiet etter et bankran i Joplin i Missouri, og Barker ble skutt, men overlevde. Etter et kort sykehusopphold ble Barker overført til et fengsel i Fayetteville i Arkansas. Der klarte han raskt å rømme ved å sage seg ut av cellen. De andre medlemmene i gjengen, inkludert Herman, var på rømmen helt til august. Etter et nytt ran ble Herman og kompisene jaget av politiet, og det ble et oppgjør. Herman overlevde ikke dagen. Han var tydeligvis fast bestemt på å ikke bli tatt i live, og han snudde våpenet mot seg selv og fyrte av.

Lloyd Barker var også kriminell, men han deltok aldri i Barkerkarpis-gjengens aktiviteter fordi han fra 1921 hadde sonet en 25 år lang straff for postran. George Barker, Mas første ektemann og faren til alle fire Barker-sønnene, hadde en lovlydig jobb og var stort sett til stede i guttenes liv da de vokste opp. Noe skjedde, hva blir ren gjetning, men Ma og George gikk hver til sitt.

Fred Barker møtte og ble venn med Alvin «Creepy» Karpis i fengsel, og rundt midten av 1931 hadde begge sonet ferdig. De slo seg sammen i Thayer i Missouri, der de med en gang begynte å planlegge ran og kidnappinger sammen. Deres første, virkelig grufulle handling som skapte overskrifter, fant sted i november samme år. Da skjøt og drepte Fred politisjefen i Pocahontas, Manley Jackson. Fred og Karpis ranet så en forretning i West Plains i Missouri den 18. desember, men neste dag ble bilen deres observert av sheriff C.R. Kelly. Idet han naermet seg bilen, lød det flere skudd, og han falt død om.

PÅ 1930-TALLET HADDE FBI-SJEFEN J. EDGAR HOOVER IKKE INNRØMMET AT MAFIAEN ELLER ORGANISERTE KRIMINELLE NETTVERK EKSISTERTE

I 1932 ble Arthur «Doc» Barker løslatt fra fengsel, og han slo seg sammen med Fred og Alvin. De fleste historiene om «Doc» går ut på at han var svaert voldelig, og han fikk rollen som gjengens råskinn, mens Fred og Alvin hadde ansvaret for å samordne de kriminelle aktivitetene. Historisk sett var det ingen av Barker-guttene som vegret seg for å drepe politifolk, så naturlig nok gravde de seg selv dypere ned for hvert voldelige lovbrudd de begikk. Snart brant det under føttene deres, og de flyttet mye fra sted til sted. Ma Barker var vanligvis sammen med dem. Mas kjaereste George Anderson, også kalt Dunlop, var også med på lasset. George skal imidlertid ha vaert en løsmunnet fyllik, og han gikk dårlig sammen med Fred og Alvin. George endte opp med en kule i hodet i 1932.

Gjengen fortsatte å livnaere seg på ran, og kidnapping viste seg også å vaere ganske lukrativt. De to store gevinstene kom i 1933 og 1934, da William Hamm og Edward Bremer ble kidnappet. Hamm var arving til bryggeriet Hamm’s Brewery, og han ble løslatt mot 100 000 dollar i løsepenger. Bremers løsepenger ga et utbytte på 200 000 dollar. Den lyssky virksomheten varte derimot ikke lenge. Dette skjedde på samme tid som den tragiske kidnappingen av Charles Lindberghs sønn, og offentligheten hadde ingen toleranse for slike handlinger. Det dukket stadig opp problemer, ikke bare fra lovens lange arm. I løpet av de neste to årene ble noen av gjengens forbindelser og tidligere medlemmer drept av rivaliserende gangstere. De som klarte å unnslippe kulene fra andre gjenger og fra politiet, rømte like godt landet. Ironisk nok var det lite oppmerksomhet rundt Mas kriminelle bragder på denne tiden, til tross for den massive avisdekningen.

Spektakulaer slutt

Det store vendepunktet kom 8. januar 1935, da politiet arresterte Doc i Chicago. Ingen kamp, ikke noe oppstyr; Doc Barker åkte rett i fengsel. Etterforskerne fant imidlertid et kryptisk brev uten returadresse blant Docs eiendeler, og det skulle vise seg å vaere det sporet som førte dem til Fred Barker. Brevet nevnte en alligator som ble kalt «Old Joe». Det tok ikke agentene lang tid å sirkle seg inn mot et område i Florida der det faktisk fantes en berømt alligator kalt Old Joe. Klokka halv seks om morgenen den 16. januar omringet føderale agenter et gårdshus ved innsjøen Lake Weir i Florida. Beboerne nektet å komme ut, og det ble løsnet skudd. Skuddvekslingen varte i fire timer. Man antar at agentene avfyrte mellom 1500 og 2000 runder med ammunisjon på de timene. I en av de mange fargerike beskrivelsene av hvordan virvaret utspilte seg, fikk Ma Barker aeren for å ha startet skytingen. Agentene skal ha hørt Mas rustne stemme rope: «All right, kjør på!» Politibetjenten ropte: «OK, kom igjen.» Det skrev Rex Collier i en avisspalte i 1936. «Ma Barker åpnet umiddelbart et vindu og åpnet ild mot politibetjenten med et maskingevaer, og han måtte hoppe bak et skur.» I virkeligheten var denne og andre liknende skildringer regelrett vrøvl. Bevisene peker mot at agentene ikke visse hvem eller hvor mange som faktisk befant seg

I EN AV DE MANGE FARGERIKE BESKRIVELSENE AV HVORDAN VIRVARET UTSPILTE SEG, FIKK MA BARKER AEREN FOR Å HA STARTET SKYTINGEN

inne i huset. Til slutt stoppet skytingen innefra huset. Agentene kastet tåregass inn i huset for å klargjøre for storming. Innvendig fant de Fred Barker og Ma Barker døde, side om side på gulvet i et soverom i andre etasje. De fant også et betydelig våpenlager og kontanter på eiendommen.

Da røyken la seg

Nå sto FBI plutselig overfor et kinkig problem. Til tross for det faktum at Barker-familiens skjulested inneholdt store mengder våpen, og at Fred Barker ønsket en skuddveksling velkommen, fikk de problemer med å forklare hvorfor de hadde drept en 61 år gammel kvinne. Det kunne blitt et alvorlig omdømmeproblem for byrået. Like etter at likene var identifisert, kom det rapporter om at Mas livløse kropp tviholdt rundt et maskingevaer. Dette var trolig nok et element som var lagt til historien for å gjøre den mer dramatisk. Hoover sørget for å svartmale Ma i mediene, mens hun i virkeligheten bare ville blitt tiltalt for mindre forseelser hvis hun hadde overlevd.

Hoovers bok fra 1936, Persons In Hiding, inneholdt ganske mange lite flatterende adjektiver i det avsnittet som handlet om Ma Barkers regime i underverdenen. Han gjorde seg spesielt flid med å beskrive henne som «hjernen» bak det meste av gjengens ugjerninger. «Ma Barker var en høvding som passet på de kriminelle som en mor som passer et sykt barn», skrev han. Fbisjefen kom med spesifikke eksempler og beskrev Mas dyktighet med å planlegge flukt fra åstedene. «Ma var også viktig når det kom til å tegne ‘fluktdiagrammer’ som ranerne kunne studere i detalj, med alle svinger i veien og hindringer de ville møte på når de stakk av fra et ran.»

Karpis var det siste gjenlevende gjengmedlemmet som ble karakterisert som en «offentlig fiende». I sin biografi skriver han at Ma Barker var mer som et vedheng, noe som sto i skarp kontrast til Hoovers beskrivelse. «Ma var alltid til stede i livet vårt», skrev Karpis. «Kjaerlighet var egentlig ikke en del av det. Hun var en person vi passet på og tok med oss når vi flyttet fra by til by, fra gjemmested til gjemmested.» Harvey Bailey, et annet tidligere gjengmedlem, fortalte til forfatteren av boka Run The Cat Roads, L.L. Edge, at «den gamle kvinnen kunne ikke planlegge frokost en gang. Når vi satte oss ned for å planlegge en bankjobb, gikk hun inn i naborommet og hørte på Amos og Andy eller hillbilly-musikk på radioen».

Ma Barkers død markerte ikke slutten på historien. Det skjedde fremdeles merkelige ting. Alvin Karpis var fremdeles på rømmen, og for å gjøre det vanskeligere for FBI å finne ham opererte han fingertuppene for å fjerne fingeravtrykkene. Likevel klarte lovens lange arm til slutt å fange Karpis 1. mai 1936 i

New Orleans. Nettsiden Alcatrazhistory.com sammenlikner

FBIS referat fra arrestasjonen opp mot motstridende fakta: «Den offisielle Fbi-versjonen oppgir at Hoover grep tak i Karpis inne i bilen før han kunne nå riflen i baksetet … Faktisk så er det ikke baksete på bilen, en Plymouth coupe. Hele fiaskoen ble enda verre da Hoover ba mennene sine om å ‘… sette håndjern på ham’. Ingen agenter hadde håndjern, siden de hadde planlagt å drepe Karpis på samme måte som de andre fiendene. Karpis ble bundet med et slips fra en av agentene.»

Etter arrestasjonen satt Karpis fengslet på Alcatraz helt fram til 1962. Karpis ble så overført til fengselet Mcneil Island Penitentiary, og der sonet han sammen med en mann som senere ble synonym med ordet «gal»: Charles Manson. Andre funfacts om Karpis er at han var den som satt lengst på Alcatraz, og da han ble løslatt for godt i 1969, ble han tvunget til å reise tilbake til Canada, der han opprinnelig kom fra. Tidlig på 70-tallet hadde han skrevet et par biografier og flyttet til Spania, der han døde 26. august 1979.

Doc Barker ble dømt for kidnapping og sonet tre år på Alcatraz før han prøvde å rømme med tre medfanger 13. januar 1939. Vaktene skjøt på rømlingene, og Barker ble truffet i beina og hodet. Han døde av skadene like etterpå. Og uhellene fortsatte å forfølge Barker-guttene. Lloyd, som hadde sittet i Leavenworthfengselet gjennom hele Barker-gjengens glansdager, ble løslatt i 1947. Han slo seg ned i Colorado med kone og barn, og skaffet seg en lovlydig jobb. I 1949 ble han plutselig drept med hagle av kona, og dermed endte livet til den siste Barker-sønnen. Kona fortalte politiet at hun drepte ham fordi hun var redd ham, men det ble raskt klart at hun ikke var mentalt frisk, og hun ble innlagt på en mentalinstitusjon.

Så er det de påståtte pengene. Det er nesten en regel at det dukker opp legender om skjulte penger i kjølvannet av historier om lovløse menn og kvinner. Ma Barkers historie er intet unntak. Publikum kjente til alle byttene fra gjengens vellykkede ran og kidnappinger, og de ville vite hva som skjedde med alle pengene. Det gikk rykter om at Ma begravde krukker fulle av kontanter rundt på eiendommen der hun og Fred døde, men det er mer sannsynlig disse verdisakene som var årsaken til en juridisk feide i Missouri i 1939. George Barker, Mas første ektemann og far til sønnene var sammen med en mann som het Frank Dixon testamentsfullbyrdere for den avdøde Ma Bakers eiendeler. De mente de hadde rett på 24 000 dollar i penger og diamanter. En del av de pengene skal ha vaert stjålet fra The Citizens National Bank i Fort Scott i Kansas. Banken ville ha tilbake alle verdiene i boet. Til slutt finnes det også spøkelseshistorier i forbindelse med eiendommen ved Lake Weir der Ma og Fred døde. Noen påstår Ma er der fremdeles, og hun er ikke alltid like munter. Det begynte å gå rykter om at selve huset flyttet på seg. I dag er huset til salgs for 889 000 dollar på www.mabarkerhouse.com.