HUN SÅ SINE BARN DRUKNE

Susan Smith gråt og tryglet om at barna hennes måtte få komme trygt hjem, samtidig som hun visste at hun hadde sendt dem til bunns i innsjøen.

Distriktsdommer William Howard lot jurymedlemmene se rekonstruksjonen kriminaletterforskerne hadde laget som en del av saken mot Susan Smith. Den 23 år gamle småbarnsmoren sto 25. oktober 1994 tiltalt for å ha drept sønnene sine, tre år gamle Michael og fjorten måneder gamle Alexander. Smith hevdet først at en «svart mann» hadde kapret hennes røde Mazda på Highway 49 da hun stoppet for rødt lys, og han skulle ha kjørt av gårde med barna hennes. Den tragiske historien var hovedoppslag i alle medier, med Smith og ektemannen David, faren til de to barna, i hovedrollen. Smith hulket og tryglet kidnapperen på direkten om å levere barna uskadde tilbake. Politiet fattet raskt mistanke om at Smiths historie var falsk, og etterforsket flere uregelmessigheter i forklaringen hennes.

Da politiet presset henne litt mer, tilsto hun drapene.

Smith innrømmet at hun hadde kjørt opp til innsjøen John D. Long Lake og latt bilen trille ut i innsjøen med barna sittende fast i bilsetene sine. Hun sto på land og så dem drukne før hun ringte etter hjelp. Jurymedlemmene fulgte med på rekonstruksjonen, og bilen, som var en nøyaktig kopi av den Smith kjørte den skjebnesvangre kvelden, brukte nesten seks minutter på å synke ned i det stille vannet i innsjøen.