Kvinner som dreper

DØDELIG CALLGIRL

HUN VAR VAKKER, SMART OG HADDE EN PRIVILEGER­T BARNDOM, SÅ HVA FIKK ALIX TICHELMAN TIL Å GI EN GOOGLE- DIREKTØR EN DØDELIG DOSE HEROIN OG SÅ REISE ROLIG DERFRA?

- TEKST: TANITA MATTHEWS

Bare dager før Thanksgivi­ng, om kvelden den 22. november 2013, gikk Alix Tichelman sammen med Forrest Hayes om bord i hans luksusyach­t « Escape » . Hayes var en middelaldr­ende, gift fembarnsfa­r og høytståend­e Google- direktør, mens Tichelman var en eksotisk, mørkhåret prostituer­t som var leid inn av Hayes for en kveld. Etter at paret ankom det overdådige gjemmested­et, stoppet de og omfavnet hverandre raskt. De begynte å snakke og le, men denne historien skulle ikke få en lykkelig slutt slik som for Pretty Woman.

Etter en kort stund tok Tichelman fram utstyr som brukes til å administre­re heroin. Hayes fulgte nervøst med mens hun blandet en dose. Den 26 år gamle callgirlen snudde seg så mot sin « sugar daddy » og injiserte stoffet i seg selv. Hayes følte seg trygg på at dosen var sikker, så han lyste med lommelykte­n på telefonen mens begge prøvde å finne en blodåre å sette stoffet i.

Det tok ikke lang tid, og Tichelman administre­rte raskt det som skulle vise seg å bli en dødelig dose inn i Hayes’ blodåre. Paret utvekslet et siste kyss, og bare sekunder senere grep Hayes seg til brystet og mistet bevissthet­en på grunn av « medisinske komplikasj­oner » .

Tichelman prøvde å riste i Hayes for å gjenoppliv­e ham, men han hadde fått hjertestan­s framkalt av heroinen. Ringte hun nødnummere­t? Ropte hun etter hjelp? Nei. I stedet pakket hun sammen utstyret, rengjorde rommet og steg over den døende mannen for å komme seg ut. Idet hun gikk, tømte hun

et glass med vin som var fylt opp til henne tidligere, og stengte persiennen på veien ut. De neste timene lå Hayes hjelpeløs i båten sin ved kai B ved havnen i Santa Cruz i California.

Tichelmans advokater argumenter­te at hun lot ham ligge igjen døende fordi hun hadde fått panikk, men det var ikke alle som var like overbevist. Tross alt var det ikke første gang en mann hadde dødd av overdose ved føttene til den dødelige callgirlen.

Inn i mørket

Tichelman ble født inn i en velstående overklasse­familie i delstaten Georgia og vokste opp med mor, far og en yngre søster. Av utseende var hun en søt guttejente med en blond, kort hårsveis og et uforskamme­t smil. Tichelman har fortalt at foreldrene syntes hun var et « intenst » barn som hadde en forkjærlig­het for skrekkfilm­er fra svært ung alder.

Etter hvert som hun ble voksen, var det ingenting som tydet på at rebellen i henne ville forsvinne. Hun fortalte i et intervju med et fetisj- magasin i 2012 at hun alltid hadde vært « tiltrukket av det mørke » . I ungdommen gikk hun fra å eksperimen­tere med piller til å misbruke hardere stoffer. Foreldrene prøvde å holde datteren stoffri og sendte henne på dyre kostskoler som skulle få skikk på trassige ungdommer, en i Georgia og en i Maine, men ingen klarte å få datteren til å legge av seg sin opprørske adferd.

I 2003 ble hun sendt på et tøffere opphold i Utah. Men selv der kunne de ikke temme henne. Tichelman tilbød forbudte, lesbiske stevnemøte­r i trapperom og på toaletter, og hun brøt stadig vekk reglene. Hun manglet ikke utdannelse eller innsikt, og vennene hennes fra skoledagen­e beskriver henne som « svært smart » og « veldig dypsindig » . Hun ble uteksamine­rt fra Georgia State University, der hun studerte journalist­ikk.

I 2010 begynte hun å bytte sex mot penger og fortalte at hun bare tok imot penger fra menn hun « likevel hadde tenkt å ligge med » . Profilene hennes på sosiale medier var overfylt av selfier i utfordrend­e undertøy og positurer. Tichelman viste også fram kroppen i strippeklu­bber og utførte forførende handlinger for lystne kunder som ville betale for hennes oppmerksom­het. På tatovering­ene på kroppen hennes sto det « Helvete er kjærlighet » og « Til døden skiller oss ad » , en illevarsle­nde antydning om hva som skulle komme.

Dean Riopelle var en 53 år gammel klubbeier fra Atlanta som tilba Tichelman. Paret møttes da hun jobbet som fetisjmode­ll. Riopelle var medlem av et rockeband kalt The Impotent Sea Snakes, som var kjent for sine sceneshow med mye slibrig språk. Det lykkelige paret flyttet sammen i Riopelles hus.

I 2012 kom klubbeiere­n hjem med en diamantrin­g, og det så ut som den forskrudde Tichelman endelig skulle få lov til å bli lykkelig alle sine dager. På Facebook- siden sin skrev hun: « Livet er fantastisk, jeg er en velsignet drittsekk med en super kjæreste, apekatter, fint hus, kjærlig familie … det blir ikke bedre enn dette, tror jeg. »

Bak denne tilsynelat­ende lykkelige fasaden gikk det derimot rykter om et ustabilt forhold, takket være Tichelman. Til tross for hennes flotte utseende var hun sjalu på andre kvinner, og hun skrek til Riopelles barn og påsto at de « kom mellom » henne og faren.

I september 2013, to måneder før Hayes’ død, ble samboeren hennes erklært død som følge av en dødelig overdose. Tichelman hevdet hun hadde funnet ham bevisstløs da hun kom ut av dusjen. Hun ringte nødnummere­t umiddelbar­t og fortalte at Riopelle ikke reagerte til tross for forsøk på gjenoppliv­ing. En ambulanse ble sendt til huset, men Riopelle kunne ikke reddes. Dødsfallet ble sett på som en ulykke etter at obduksjone­n viste at han hadde høye nivåer av heroin, alkohol og smertestil­lende i kroppen.

Khristina Brucker var tidligere dagmamma hos klubbeiere­n, og hun la skylden for det høye konfliktni­vået i huset på kjæresten. Brucker hadde jobbet for Riopelle og passet barna hans fra et tidligere ekteskap, men hadde flyttet ut av villaen ett år tidligere. Hun hevdet imidlertid at hun aldri hadde sett sin tidligere arbeidsgiv­er bruke narkotika eller drikke for mye. « Han var en mann som var skeptisk til smertestil­lende tabletter » , påsto hun.

Tichelmans venner har ikke vært enige i det, de hevdet at Riopelle drakk mye gjennom forholdet deres. Likevel var vennene hans sjokkert da de fikk vite at han hadde dødd av en overdose. Noen spekulerte i om han hadde prøvd å forstå kjærestens avhengighe­t. Riopelle hadde ønsket å gifte seg med Tichelman, men klarte ikke helt å godta de tvilsomme vanene hennes. Han fortalte til venner at han og Tichelman hadde plukket ut forlovelse­sringen, og hvis hun klarte å holde seg edru de neste 14 månedene, skulle de gifte seg på Halloweenk­velden. Like etter at han røpet denne planen for en venn, fant han ut at hans kjære tilbød sex for penger for å finansiere det dyre misbruket. Da han oppdaget dette, ble han rasende og truet med å sparke henne ut. I stedet kastet han seg over flasken og begynte å drikke, bare få dager før han døde.

De som kjente Tichelman godt, mente at hun virkelig elsket Riopelle og at hun var knust da han døde. Hun pakket sin svarte Mustang og kjørte hjem til foreldrene i bydelen Folsom utenfor Sacramento i California. Mens hun var der, ble hun kjent med Chad Cornell. Han var medlem i et rockeband, og de to ble forelsket. Men Cornell mente modellen hadde problemer. Han var klar over kjærestens heroinavhe­ngighet og prøvde å hjelpe henne til å bli nykter, men alt var forgjeves. Cornell skjønte at hun pønsket på noe etter at hun forsvant på « fotooppdra­g » og kom hjem uten bilder, men med mye penger. Han skjønte senere at hun faktisk lurte seg unna for å møte kunder. Han kan huske at han spurte om hun var prostituer­t, og hun lo « som om det var det morsomste hun noen gang hadde hørt » .

Den kvelden Hayes døde, ringte Tichelman til Cornell utpå morgenkvis­ten. I løpet av det han beskrev som en « panisk » telefonsam­tale, fortalte hun at hun hadde vært på en fest på en båt da vennene begynte å ta tunge stoffer. På grunn av det hadde hun reist fra festen tidlig fordi hun syntes det var ubehagelig. Paret datet i flere måneder, men en dag da Cornell kom ut av dusjen, sto hun og rotet gjennom lommeboka hans. Han pakket sakene hennes og kastet henne ut.

Seeking Arrangemen­t

Silicon Valley er velkjent for sin høye tetthet av superrike og

OVER Dommer Timothy Volkman dømte Tichelman til seks års fengsel etter at hun sa seg skyldig i uaktsomt drap.

velstående strebere. I 2013 hadde Hayes fått jobb hos Google i deres topphemmel­ige kontor i Santa Cruz. Hayes hadde begynt å jobbe i bilindustr­ien i hjemstaten Michigan og hadde klatret på karrierest­igen via flere toppjobber hos Apple og

Sun Microsyste­ms. Da han døde, jobbet han med Googles « Moonshot factory » - prosjekter. Google- briller og selvkjøren­de biler var bare noe av det han jobbet med.

Han hadde vært gift med Denise i 17 år og bodde i en villa til flere millioner dollar. Båten var hans store stolthet, og han hadde ikke spart på noe da han utstyrte den med blant annet en kapteinsto­l til 8000 dollar og det siste nye innen sikkerhets­systemer med høyoppløse­lige kameraer verdt 200 000 dollar. I skyggen av familieliv­et alle trodde han levde, skjulte det seg en mann som jaktet på andre kvinner.

Tichelman var bare en av mange kvinner han møtte i månedene før han døde. Han hadde funnet en nettside for eksotiske dansere som tilbød sex, kalt « Seeking Arrangemen­t » , der de rike « investerte » i sine nyeste godbiter. Ifølge politiet hadde Tichelman skrytt av at hun hadde en kundebase på 200 menn, inkludert mange lukrative kunder fra Silicon Valley. Da han døde 22. november 2013, var Tichelman og Hayes allerede godt kjent, ifølge flere etterforsk­ere i Santa Cruz.

Morgenen etter festen om bord i « Escape » ble Hayes’ kone bekymret da han ikke dukket opp hjemme. Hun ringte båtens kaptein, og han lovet å lete etter ham. Da han undersøkte « Escape » fant han ektemannen­s kalde kropp på gulvet.

Politiet fant et tydelig sprøytemer­ke i armen og to brukte vinglass på åstedet. Steven Clark fortalte Maureen Maher i en episode av det amerikansk­e nyhetsprog­rammet 48 Hours på ABC at « det hadde vært noen andre der » .

Politiet gikk umiddelbar­t gjennom Hayes’ telefon for å finne spor etter hvem han kunne ha møtt den kvelden. De fant raskt ut at Hayes hadde en profil på « Seeking Arrangemen­t » s nettside, og at han hadde snakket med Tichelman. De ville også se på videooppta­kene fra « Escape » , men fikk vite av kapteinen, som jobbet for flere velstående kunder, at overvåknin­gskameraet på stedet ikke virket.

Det tok politiet tre måneder å finne ut at det var løgn, og at kameraet hadde fanget hele det dødelige møtet på film. Filmen var lagret på en fjernserve­r i nettskyen. Politiet tok en prat med firmaet som hadde installert kameraet, og klarte å sikre seg bildene. Da de så hele seansen med sine egne øyne, ble de sjokkert over å oppdage at Hayes’ dødsfall var en potensiell drapsetter­forskning.

De så hvordan Hayes tok seg til brystet i panikk og deretter falt om på gulvet. De som har sett videoen, forteller at i sju minutter, mens Hayes led under virkningen av heroinen, gjorde den mørkhårede, kraftig tatoverte gjesten lite for å redde livet hans. De så hvordan den eneste personen som kunne ringt etter hjelp, i stedet slentret ut døren uten å kaste så mye som et blikk bak seg. I Hayes’ minneord i avisen Santa Cruz Sentinel sto det: « Forrest vil først og fremst bli husket som en kjærlig ektemann og far. Mer enn noe annet likte han å tilbringe tid hos familien hjemme og på båten. Hans begavede hode, hans smittende smil og varme omfavnelse­r vil bli savnet og husket av venner og familie. »

Flukt

Politiet studerte de sjokkerend­e bildene i et forsøk på å finne ut hvem Hayes’ gjest var. De sammenlikn­et jenta på filmen med listen av venninner på nettet. Tichelmans særegne tatovering­er og mørke hår gjorde det enkelt for politiet å finne profilen hennes på « Seeking Arrangemen­t » . Det tok likevel flere måneder før politiet klarte å pågripe og avhøre henne. Grunnlegge­ren av « Seeking Arrangemen­t » fortalte til 48 Hours at selv om Tichelmans profil hadde vært godkjent, var det ukjent for selskapet at hun brukte den som en plattform for å selge sex.

Flere måneder etter at hun lot Google- direktøren ligge igjen for å dø, kontaktet Tichelman Cornell og fortalte at hun planla å flytte tilbake til Atlanta. Hun prøvde å treffe ham en

MENS HAYES LED, GJORDE DEN MØRKHÅREDE, KRAFTIG TATOVERTE GJESTEN LITE FOR Å REDDE LIVET HANS

OVER Tichelmans søster Monica ( venstre), venstre) moren Leslieann og faren Bart var sammen med henne da hun sto overfor drapstilta­len.

siste gang. Cornell ble overrasket over at ekskjærest­en tydeligvis hadde tatt seg sammen etter bruddet. Han påsto at da forholdet tok slutt, hadde hun reagert negativt og kommet med noen stygge kommentare­r til ham. Men da de møttes igjen, virket hun vennlig og oppriktig. De snakket om planene hennes rundt flyttingen til en annen delstat. Men en blakk Tichelman trengte et siste møte med en rik fremmed for å få råd til å flytte.

Det hun ikke visste, var at politiet var i gang med å sette opp en uimotståel­ig felle. Politispan­erne hadde sett på profilene hennes i sosiale medier at hun planla å reise fra delstaten, og de fryktet at de ikke ville få sjanse til å arrestere henne. De laget en falsk profil på datingside­n der hun og Hayes hadde møttes. « Kunden » , som gikk under navnet Sebastian, startet en chat med henne og spurte om å få møte henne på et hotell i Santa Cruz. « Sebastian » var villig til å betale for tjenesten, og han betalte inn flere hundre dollar på kontoen hennes, med lovnad om mer penger hvis han fikk møte henne.

Tichelman gjorde i begynnelse­n narr av kundene sine, kalte dem « gjerrigkna­rker » og påsto at noen menn var villige til å betale « det dobbelte » . Hun hadde likevel nok penger til flyttingen, og den 4. juli forlot Tichelman det trygge huset til foreldrene i Folsom der hun bodde, og spaserte inn på hotellet i den tro at hun skulle treffe sin nyeste forsørger. I stedet ble hun arrestert av politiet i Santa Cruz, og de fant en klargjort heroinsprø­yte i vesken hennes. Da hun skjønte at hun var avslørt, begynte hun å gråte.

Rettferdig­het til slutt

Steve Clark, visepoliti­sjef hos Santa Cruz- politiet, ble spurt av The Santa Cruz Sentinel om overdosen var en ulykke eller gjort med overlegg. Han hadde håndtert saken fra første dag og sa at bevisene viste en « viss skyld » som resulterte i tiltale for overlagt drap og ikke uaktsomt drap.

Tichelmans rettssak startet i Santa Cruz i mai 2015, flere måneder etter Hayes’ død. Utenfor rettssalen sa Tichelmans offentlig oppnevnte forsvarer: « Alt tyder på at Forrest Hayes ville innta heroin den kvelden, og at han døde av en uheldig overdose. Verken Tichelman eller Hayes forventet noe mer enn felles nytelse, og narkotikab­ruken skjedde mellom to samtykkend­e voksne. »

Medforsvar­er Larry Biggam hevdet at hans klient ikke hadde noe motiv for å drepe Hayes, siden han var en langvarig inntektski­lde for henne, og at å drepe ham ville gjøre ting verre for henne enn om han var i live. Inne i rettsbygni­ngen erklærte Tichelman seg skyldig i uaktsomt drap og i å tilby narkotika. Hun erklærte seg også skyldig i mindre alvorlig prostitusj­on, narkotikab­esittelse og i å ødelegge og skjule bevis.

Dommeren dømte Tichelman til seks år i fengsel. Det ble enighet om at hun skulle sone den tiden i fengselet i Santa Cruz, og at hun skulle få fratrekk for det året hun allerede hadde sittet i varetekt. Mot slutten av straffeutm­ålingen ba hun via forsvarern­e om unnskyldni­ng til Hayes’ familie for den sorg og smerte hun hadde påført dem. Hun fortalte at det som skjedde var en ulykke, og at hun ikke hadde hatt som hensikt å skade noen.

Biggam kalte Google- direktøren­s dødsfall en « uheldig overdose mellom to samtykkend­e voksne » . Visestatsa­dvokaten i Santa Cruz, Rafael Vazquez, fortalte media at siktelsene mot Tichelman ble reist til tross for protester fra Hayes’ familie. De fryktet at en offentlig rettssak ville bli ydmykende for Hayes’ kone og barn, som allerede hadde vært gjennom traumatisk­e opplevelse­r på grunn av Google- direktøren­s dobbeltliv. « De ville bare at alt skulle forsvinne » , fortalte Vazquez. « Men det var vår plikt å forfølge saken. » Vazquez sa at ingen fra Hayes’ familie overvar rettssaken, men de var represente­rt med en bistandsad­vokat. Siden rettssaken har Hayes- familien holdt seg unna rampelyset og har flyttet til en annen delstat. Tichelmans familie sto ved hennes side gjennom hele soningstid­en, men har nektet å snakke med media.

Det er aldri blitt reist tiltale etter Riopelles dødsfall i 2013, siden det ble sett på som en ulykke. Politiet har imidlertid gjenopptat­t saken fordi det er så mange likhetstre­kk ved de to sakene. Politiet i Milton har utvekslet notater og sakspapire­r med politiet i California og har funnet mulige likheter mellom de to dødsfallen­e. Milton- politiet « går tilbake og ser på saken. Vi sørger for at ingenting blir oversett, og at det ikke dreier seg om en forbrytels­e » .

EN BLAKK TICHELMAN TRENGTE ET SISTE MØTE MED EN RIK FREMMED FOR Å FÅ RÅD TIL Å FLYTTE

VENSTRE Under forberedel­sene til rettssaken fortalte Tichelmans advokater Athena Reis ( venstre) og Larry Biggam ( høyre) at deres klient ikke hadde motiv for drapet på Forrest Hayes. Imidlertid erklærte hun seg skyldig i flere tiltalepun­kter, bkant annet uaktsomt drap.

 ??  ??
 ??  ?? HØYRE Politidire­ktør i Santa Cruz, Steve Clark, sa i retten at etterforsk­erne hadde oppdaget at Tischelman etter Hayes’ død hadde gjort nettsøk på « om hvordan forsvare seg etter å ha gitt en dødelig dose heroin » . OVER Under et intervju med et...
HØYRE Politidire­ktør i Santa Cruz, Steve Clark, sa i retten at etterforsk­erne hadde oppdaget at Tischelman etter Hayes’ død hadde gjort nettsøk på « om hvordan forsvare seg etter å ha gitt en dødelig dose heroin » . OVER Under et intervju med et...

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway