SLYNGEL OG UTSKUDD

DA­VID SMITH BE­FANT SEG PÅ FEIL STED TIL FEIL TID

Kvinner som dreper - - Ian Brady & Myra Hindley -

17 år gam­le Da­vid Smiths ulykk­sa­li­ge inn­blan­ding i det sis­te dra­pet kan tol­kes som en ad­var­sel om fa­ren ved å prø­ve å gjø­re det ret­te. Han be­fant seg i dag­lig­stu­en i Ward­le Brook Ave­nue 16 da Ian Brady øk­se­myr­det Ed­ward Evans ved å gi ham 14 hugg i ho­det og over­krop­pen. Han var også med på å ren­gjø­re åste­det. Men så gjor­de han noe Brady og Hind­ley ikke had­de kun­net fore­stil­le seg. Etter at han had­de gått hjem og fått et sam­men­brudd i nær­vær av ko­na Maure­en, Hind­leys lille­søs­ter, gikk de to rett til po­li­ti­et. Smith, som var sik­ker på at Ian og My­ra kun­ne duk­ke opp hvert øye­blikk, tok med seg en skru­trek­ker og en kjøk­ken­kniv til po­liti­sta­sjo­nen. Det han for­tal­te po­li­ti­et vir­ket usann­syn­lig. Slikt skjed­de ikke på dis­se kan­ter, lo de. Men det gjør det. Og det had­de det gjort.

Brady had­de på et tids­punkt be­stemt seg for å ta seg av gut­ten, som han trod­de bar i seg det sam­me mør­ket som han selv.

Smiths nær­vær ved hen­del­sen sies å ha vært en prø­ve. Han var utvil­somt en slyngel og et utskudd, men Brady trod­de an­ta­ke­lig at gut­ten had­de det i seg, det­te med å dre­pe og bli kvitt of­re­ne. Da for­bry­ter­ne en­de­lig ble pågrepet og sik­tet for dra­pet på Ed­ward Evans, skyld­te de beg­ge på Smith. Noen etter­fors­ke­re trod­de Smith var like skyl­dig som Brady og Hind­ley, så de la press på ham i av­hørs­rom­met for å prø­ve å knek­ke ham.

Etter­fors­ker Joe Moun­sey i Ash­ton- Un­der- Ly­ne så ham som det han var – en ung gutt som pl­ut­se­lig ble kas­tet ut i en ver­den han ikke kun­ne be­gri­pe. Smith var en li­ten ban­ditt, men han var in­gen draps­mann, og han had­de hjul­pet til med å ren­gjø­re åste­det av selv­opp­hol­del­ses­drift. Smith ble ho­ved­vit­ne i sa­ken ved Ches­ter As­sizes, men han ble ikke hyl­let som noen helt, han ble tvert imot ut­satt for pub­li­kums hat. Folk i Man­ches­ter og i lan­det el­lers kun­ne ikke fat­te at Smith og Maure­en var full­sten­dig blin­de for sine fa­mi­lie­med­lem­mers gjer­nin­ger. Som ven­ner var de vel mye sam­men? Var ikke Brady og Smith svo­ge­re? Had­de de ikke vært på pic­ninc oppe på he­den alle sam­men og skutt på blink med re­vol­ver og pis­tol? ( My­ra had­de en Smith & Wes­son .38 og en We­bley .45 som hun had­de kjøpt gjen­nom hen­nes med­lems­ska­pet i Chead­le Rif­le Club.)

Det tok nok noen ti­år, men Smiths ryk­te er blitt ren­vas­ket. I dag kan han be­trak­tes som en mann som gjor­de det ret­te, selv om han res­ten av li­vet ble hjem­søkt av den nat­ten i Ward­le

Brook Ave­nue. Han døde av kreft i 2012, 64 år gam­mel.

Maure­en døde al­le­re­de i

1980, 34 år gam­mel, av hjerne­blød­ning. De ble skilt tid­lig i 1970- åre­ne, med en for­tid som var en alt­for tung ba­ga­sje å brin­ge med seg i etab­le­rin­gen av et nytt liv.

17 år gam­mel var Da­vid Smith vit­ne til dra­pet på Ed­ward Evans.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.