Dyrevern bør ut av Mattilsynet

Da Mattilsynet ble opprettet i 2004 var mange skeptiske til at dyrevern skulle sortere under et tilsyn med ansvar for dyr som naeringsmidler. Mattilsynet har da også vist at de i altfor liten grad prioriterer dyr som levende individer. Dyretragedier har fått utvikle seg på gårder som har vaert under oppsyn av Mattilsynet. Når de tar affaere er det som regel i form av avliving, ofte uten å prøve å finne andre løsninger. Hjemløse dyr blir ikke prioritert, og ansvaret for disse overlates til frivillige, mens Mattilsynets rolle er å avlive.

EFTAS overvåkingsorgan ESA har kritisert Mattilsynet for å ha for dårlige rutiner ved tilsyn av dyrehold og matproduksjon, og kritikken strømmer på også fra organisasjoner og enkeltpersoner. Mange opplever at selv gjentatte bekymringsmeldinger ikke fører til at dyrene får hjelp. Selv om man klager på Mattilsynet nytter det som regel lite, da klagen behandles av Mattilsynet selv - bare et trinn høyere opp i forvaltningen.

Det kan virke som at Mattilsynet ivaretar kommersielle interesser mer enn dyrevelferd. De innførte portforbud for fjørfe som et beskyttelsestiltak for fjørfenaeringen, og svekket velferden for tusener av hobby- og økofjørfe, uten faglig grunnlag – tvert imot viser tall fra Europa at det er langt flere utbrudd av fugleinfluensa i lukka besetninger enn utendørs. De er pådriver for rask nedslakting av villreinstammen i Nordfjella, med begrunnelse i dyrevelferd. Men er det velferd å drive storstilt nedskyting eller jage dyrene med helikopter for å gjennomføre masseslakt?

I stedet for å gi amnesti til herptilene som allerede befinner seg i Norge, åpner Mattilsynet for import, oppdrett og omsetning av arter som ikke har det bra i fangenskap. Følgene er større dyrevelferdsproblem og økt smittefare, som Folkehelseinstituttet, Veterinaerinstituttet og Animalia forgjeves har advart mot. På den andre siden vil Mattilsynet forby import av omplasseringshunder, såkalte