Svar til Knut S. Bakken

For det første vil jeg begynne med å si at når prester og biskoper forvrenger Guds ord ja, da blir vi som du sier: «lavkirkelige på bedehuset». Da er det vi som blir prester: for Guds ord består ikke i ord men i kraft: 1 kor 4,20. Og 2,13: og om dette taler vi ikke med ord som menneskelig visdom har laert oss, men med ord vi har laert av ånden.

For det som hører ånden til, tolker vi med ord som hører ånden til. Hebreerne 4,1113: For Guds ord er levende og virksomt. Efeserne 6,17: autoriteten ligger i at dette «ordet» kommer fra Bibelen - Guds Ord - det fullstendige logos. Den umiddelbare betydningen det har er at Han har «talt» det til din sjel ved sin Ånd, og at Han kaller fram troen på samme måte som Han gjorde det med Israel da Han viste dem deres arv. Troens bekjennelse har imidlertid ikke sun styrke i menneskelig viljestyrke, men i den guddommelige vilje som er åpenbart gjennom hele Skriften - det logos (fullstendige ordet) som en har fått et rhema (løftesord) fra.

Ja, du har rett Knut S. Bakken: at tidene forandrer seg. Men Guds ord forandrer seg ikke og står fast til evig tid. Åpenb: 19,13: og Hans navn er Guds ord. Joh 1,12: Men så mange som tok i mot Ham, den gav Ham Rett til å bli Guds barn, den som tror på Hans navn. «kom for alt er ferdig» sier Herren.

Ruth Tønnessen, Borhaug