En dyr mann for bedriften

– Jeg kommer til å savne det. Uansett når tid du slutter, vil det jo vaere ille, sier 67-åringen, som egentlig hadde tenkt å pensjonere seg i fjor, men valgte å fortsette i jobben som Hr-manager på Berry Alloc ett år til.

Som regel kommer han først på jobb, klokken 06:30 om morgenen, og koker kaffe og slår av en prat med kollegene. Han trekker frem at både humor og selvironi er viktig i hverdagen, både på jobb og i fritiden.

– Den sosiale oppdateringen, alle kollegene, og at du har et strukturert arbeid, det kommer jeg til å savne aller mest. Jo eldre du blir, desto viktigere er det at du bruker hjernecellene litt og har noe å stelle med for å holde deg litt oppdatert. Når du slutter med alt det, så må du finne noe annet å fylle det med, noe å skjerpe deg på.

DET HELE STARTET i 1972. Lars T. Olsen jobbet på det som den gang het Lyngdal byggeforretning, og gjennom en kollega på byggeforretningen som hadde jobbet på Alloc, fikk han høre at det var en ledig stilling.

– Jeg tenkte at jeg kunne gå opp og høre, men jeg hadde ikke med meg papirer eller noe, forteller han.

Davaerende sjef på Alloc, svenske Torstein Nilsson, hadde en ledig stilling i innkjøpsavdelingen og lurte på om Olsen var interessert i stillingen.

– Jeg svarte at den kunne jeg vaere interessert i. Etter ett kvarter var alt i orden, jeg fikk jobben og startet dagen etterpå. Hadde jeg ikke kommet opp hit, hadde jeg sikkert jobbet på byggeforretningen litt lenger, for det var egentlig bare en sommerjobb som hadde blitt forlenget fordi jeg ikke skulle begynne på noe annet.

Olsen har artium fra Farsund gymnas og gikk siden ett år i Kristiansand på det som den gang het stud.fag, i dag økonomiske og administrative fag. I tillegg har han gått ett år på Drotttingborg i Grimstad.

– Jobben her var på den måten litt mer i tråd med det jeg hadde utdannelse i.

ETTER TO-TRE år i innkjøpsavdelingen begynte han å stelle med lønn, regnskap, inkasso og kunder. Fra midten av 90-tallet har han også hatt personalansvar. Olsen kan fortelle om en stor teknologisk utvikling de siste 45 årene.

– Ett år etter jeg begynte, fikk vi den første elektriske regnemaskinen vi kunne dividere på. Før det hadde vi bare det som Nilsson kalte «snurra», en kalkulator vi måtte sveive på, forteller han og fortsetter:

– All lønn og slikt som skulle utbetales, måtte summeres mer eller mindre manuelt, og feriepenger måtte regnes ut manuelt. Det var veldig mye regnemaskinarbeid, mimrer han.

– Lønn er viktig. Har du noen gang vaert redd for å gjøre feil?

– I dag er det mye større trygghet rundt utbetalinger av lønn, men en periode på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet ble lønninger og alt ført av et eksternt byrå i Oslo, og bilagene ble sendt med fly fra Kjevik til Oslo. Da var vi litt vaeravhengige, og man kunne man bli litt nervøse hvis man ikke fikk det tilbake igjen tidsnok og rakk å få overført til banken. Men stort sett tror jeg bare det var et par ganger lønnen ble utbetalt én dag for sent. Da skjedde ting som ikke burde ha skjedd, og det skyldtes ikke vond vilje.

På begynnelsen av 70-tallet hadde bedriften mellom 50 og 60 ansatte. På det meste, før det som den gang het Fibo Trespo ble fisjonert ut i 1997, hadde den 333 ansatte. I dag står det rundt 180 navn på lønningslisten.

– Men selv om jeg skal utbetale lønn til mange flere i dag enn i 1972, var det mye mer arbeidskrevende den gang enn hva det er i dag. Det kan ikke sammenlignes, mener han.

I DAG FOREGÅR nemlig alt som har med lønnsutbetalinger å gjøre, elektronisk. Men det er ikke bare på den teknologiske fronten utviklingen har vaert stor. Olsen har ført statistikk på lønnsutviklingen fra slutten av 70-tallet og frem til i dag.

– Den gang var timelønnen på 21,98 kroner. I dag er den på rundt 190 kroner i timen, forteller han.

– Hvor mye lønn har du betalt ut gjennom 45 år?

– Jeg har regnet litt på det og kommet frem til at det må vaere mellom 800 millioner og én milliard, og da snakker jeg netto utbetalt i bank. På den måten kan du jo si at jeg har vaert en dyr mann for bedriften, ler han.

I SLUTTEN av september skal imidlertid lyngdølen som har betalt ut mest lønn gjennom karrieren, tre inn i pensjonistenes rekker.

– Hva tenker du om det?

– Det er ikke noe du kan trene deg på, for du blir tross alt bare pensjonist én gang. Men jeg har en hytte og en gård jeg leier ut til Eplehagen barnehage, så der må jeg vedlikeholde en del. Jeg liker manuelt arbeid og har traktor og utstyr og hogger litt ved i skogen. Det er viktig å få litt struktur i hverdagen, ikke ligge å dra seg for lenge om morgenen selv om man er pensjonist. Jeg håper jeg klarer å finne på noe.

– Dersom du hadde vaert ung i dag, tror du at du hadde endt opp her?

– Da jeg begynte her i 1972, så jeg ikke for meg så mange år her og heller ikke at jeg skulle havne i den posisjonen jeg har nå. Men for meg har det vaert veldig bra å jobbe her. Vi har hatt greie ledere og gode eiere.