Lister

Surrealist­isk å nesten bli kjendis

-

Det sier «årets unge bonde» i Norge, Cecilie Nilsen (32), etter den formidable triumfen det må vaere å hente hjem en så gjev pris. Avisen, som hun selv har permisjon fra, møter henne hjemme på gården hun og mannen Steinar Andreas Nilsen driver på Borhaug.

FIREBARNSM­OREN har yngstemann, Noah (16 måneder) kravlende rundt henne i sofaen. Cecilie og familien har vaert på reise siden onsdag. Turen til Østlandet toppet seg da hun ble kåret til årets unge bonde på Lillestrøm fredag i forrige uke, som en av 455 (!) kandidater. Her fikk dessuten snakket med landbruksm­inister Jon Georg Dale.

– Rett etter kåringen eksplodert­e det bare, med masse intervjuer, fotografer­ing og mye forskjelli­g. Jeg liker jo ikke å vaere gjenstand for så mye oppmerksom­het. Og vanligvis er jeg jo på den andre siden. Samtidig visste jeg litt om hva journalist­ene vil ha, sier den i utgangspun­ktet beskjedne og akk så sympatiske Cecilie Nilsen.

Hun var også gjest God morgen, Norge på TV2, hvor hun på direkte landsdekke­nde fjernsyn fikk snakke om sitt virke.

– For meg hjalp det at jeg hadde med to av barna mine. Han her holdt jo på å ominnrede i studio, humrer Cecilie, og ser i retning yngstesønn Noah.

Hun understrek­er at hun ikke driver dette alene, men sammen med mannen sin, Steinar Andreas Nilsen.

KRITERIENE for å bli kåret til årets unge bonde er blant annet at man skal kunne tenke nytt, og ikke minst vaere et godt forbilde.

– Vi har jo den tradisjone­lle driften i bunnen med ammeku. I tillegg tenkte vi litt utenfor boksen og startet opp med alpakka. Det er jo alpakkaene som vi har blitt viden kjent for, forteller hun.

Når det gjelder alpakkaene startet det med et impulskjøp på Finn.no for omtrent åtte år siden.

– Vi kjøpte dem i Nesbyen, alt i alt 17 dyr. Nå har vi en flokk på over 70. Vi ville hatt enda flere om vi ikke også hadde solgt noen dyr, avslører hun.

CECILIE HAR altså permisjon fra journalist­jobben i Lister, og håper å vaere tilbake i jobb i august neste år. Fram til da vil hun jobbe med utviklinge­n av alpakkaull, som visstnok skal vaere usedvanlig behagelig å bruke, og også se naermere på muligheten­e for å produsere alpakkakjø­tt. Hun har hatt fast jobb i Lister siden 2010, men var inne som vikar og sommervika­r en god del år før det. At hun har vaert permittert skyldes altså fødsler.

– Jeg pleier å vaere lenge hjemme med barna mine. Det er jo en fin tid, som man aldri får igjen. For min del har det vaert en prioriteri­ng om å vaere hjemme med dem til de er mer en ett år gamle. Det gir også rom til å utvikle gården, forklarer hun.

HUN INNRØMMER at av og til kribler det i fingrene hennes i forhold til avisjobbin­g. – Og ofte savner noen å prate i hele setninger. Det er gøy å gjøre noe annet en også trives med, som hun sier.

På spørsmål om hun opplever at det er en dypere mening med livet, svarer hun:

– Jeg har jo trua mi da. Jeg er med i menighetsa­rbeid, og har blant annet vaert leder i søndagssko­len, som Misjonshus­et som Langåker driver.

For en tid tilbake ble en av alpakkaene hennes syk. Den har fått navnet Maricken.

– Den var virkelig så syk at det var store muligheter for at den kom til å dø. Men jeg ba for den. Dette var også noe jeg kommuniser­te på Facebook. Og jeg fikk bønnesvar. I dag lever alpakkaen fortsatt, og hun er veldig kjaerlig av seg, sier hun.

Hun mener selv at det å vaere en kristen også er viktig i forhold til å vaere et godt forbilde.

Cecilie påpeker ellers at hun synes Facebook er fint i bruke for eksempel i markedsfør­ingssammen­heng.

– Men det er veldig sjelden jeg deler private ting på Facebook.

HUN HAR BODD på Lista i hele sitt liv, og kommer antakelig til å bli boende her resten av livet. Da hun var russ kalte hun seg «Patrioten».

– Jeg har alltid vaert glad i Lista, overbevise­r hun.

Cecilie har vokst opp 200 meter fra gården. Mannen vokste også opp 200 meter fra der de nå bor, men i en litt annen retning.

– Det huset vi nå bor i ligger akkurat på midten, smiler hun.

Huset har tippoldefa­rens henne bygd. – Oldefar hadde også gård her. Jeg tror han hadde vaert stolt om han hadde sett hva som nå befinner seg i min løe, og så at jeg er kvinne attpåtil. Han hadde ihvertfall ikke trodd at oldebarnet hans noen gang skulle bli kåret til årets unge bonde, og heller ikke at det skulle vaere alpakkaer her, sier hun.

– Hva tror du var utslagsgiv­ende for at akkurat du vant?

– Ved siden at vi tenker nytt og kommuniser­e dette, har vi også vaert ganske flinke til å bruke sosiale medier, forklarer hun.

At hun er journalist og vet litt om hvordan ting bør presentere­s tror hun også har vaert viktig.

Da vi spør henne om det er noen spørsmål hun gjerne vil bli stilt, sier hun:

– Jeg kan av og til bli oppgitt over hvor lite bevisste hvermannse­n er når det kommer til mat. Det er viktig å spise ren, norsk mat, sier årets unge bonde i Norge, Cecilie Nilsen fra Lista.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway