De nye lyngdølene
I dag går startskuddet for vår reportasjeserie som vi har kalt «De nye lyngdølene», der vi forsøker å bli bedre kjent med innbyggerne i Audnedal, som fra 1. januar 2020 blir en del av Lyngdal kommune. I dag møter du blant annet Arne B. Birkeland (70) som i en mannsalder har drevet med treforedling, som er Audnedals desidert største naering.
Naeringslivet i Audnedal er preget av treforedling. For Arne B. Birkeland (70) er treforedlingen en livsstil. Jeg pleier å si det slik at vi er for store til å vaere liten, og for liten til å vaere stor. ARNE B. BIRKELAND
– Her har jeg og mine brødre jobbet siden vi var smågutter. På det meste var bedriften oppe i 30 ansatte. Det var på 1960-tallet, sier Arne B. Birkeland, daglig leder ved Nord-audnedal Bruk.
DET VAR FAREN Konrad som startet opp virksomheten i 1946. Selv tok 70-åringen over driften for 40 år siden. Birkeland skuer ut over det 20 mål store området som sagbruket ligger på, ved utløpet til Ytre Øydnavannet, noen kilometer nord for Konsmo.
Nå er det kun to stykker som jobber på Nord-audnedal Bruk.
– Vinteren er en stille tid, fastslår Arne B. Birkeland.
Tidligere var det både sagbruk, høvleri, snekkerverksted og ferdighusfabrikk på området.
– Nå driver vi bare med saging og høvling. Det er snakk om rundt 1.500 kubikk i året, forklarer Birkeland.
HAN HENTER selv tømmer fra naerområdet, hovedsakelig furu. Det er sjelden han kjører lengre enn fem mil for å hente tømmer.
– Det går mye i kjerneved av furu. Nylig fikk vi en ordre på levering av takbord og lekter til restaureringen av taket på domkirken i Kristiansand, forklarer Arne B. Birkeland.
Han har spesialisert seg på produksjon av villmarkskledning, og leverer til en rekke faste forhandlere, som han har hatt som kunde i 40 år.
Driften er slik at det sages tømmer ved behov. Deretter fyller man opp tørken, for å tørke materialene, før man går i gang med å høvle, basert på bestillingene som ligger inne.
– Det krever store investeringer å klare å henge med. Jeg pleier å si det slik at vi er for store til å vaere liten, og for liten til å vaere stor, smiler 70-åringen.
Han medgir at det å drive et sagbruk som han gjør er en livsstil, og at det ikke er en bransje man blir rik av.
– Hadde jeg tenkt på å tjene mye penger, hadde jeg funnet meg noe annet å gjøre. Men det er rart med det, når man er vokst opp med sagflis i fingrene, så vil man liksom holde det gående, forteller han.
Birkeland har slitt med helsen de siste årene. Han har lyst til å drive sagbruket så lenge han kan.
–Jeg er glad for hver eneste morgen jeg våkner og kan gå på jobb. Den dagen jeg ikke kan det, må jeg slutte, sier han, vel vitende om at han ikke har noen til å overta den dagen han selv legger inn årene.
I bakgrunnen durer sagbladene, som styres av Kåre Flåt, den andre av de to som jobber på sagbruket.
– Her har jeg vaert i 23 år. Jeg har alltid jobbet i denne bransjen, sier han.
Treforedlingsbransjen i Audnedal er stor. Kommunens sagblad prydes av et sagblad i sølv, på grønn bunn. Dette skyldes først og fremst historien om de mange gårdssagene som fantes i kommunen, som hadde sin storhetstid i tilknytning til sildefisket og salting av sild. Gårdssagene produserte tønnestaver til tønnene som ble benyttet.
– Det finnes fortsatt noen gårdssager igjen i kommunen som skjaerer tømmer fra tid til annen. Men så vidt meg bekjent er det ingen som skjaerer i det omfanget vi gjør, sier Arne B. Birkeland.
AUDNEDAL kommunes enhetsleder for teknisk og naering, Terje Ågedal forteller at det som preger naeringslivet i Audnedal fortsatt er treforedling av ulikt slag. Konsmo Fabrikker AS er kommunens største bedrift, med rundt 170 ansatte, men Ågedal lister opp en rekke andre treforedlingsbedrifter.
–Det er mange: Nord-audnedal Bruk, Naglestad Bruk, som produserer takstoler og som driver med precut, Lunden Snekkerverksted på Sveindal, som blant annet produserer og restaurerer vinduer og dører, Løkkan Produkter som driver med listverk og Drag Arkitektur, som tilbyr konsulenttjenester, tegne- og prosjekteringsoppdrag, for å nevne noen, sier han.
Ågedal legger til at også landbruksnaeringen i Audnedal er viktig, og at det bare de siste årene er blitt bygget fem store og moderne driftsbygninger i kommunen.
Konsmo Fabrikker AS er nå inne i sitt 40. år. Bedriften, som i 2016 omsatte for over 350 millioner kroner, og som hadde et positivt driftsresultat på drøye 15 millioner kroner, er Audnedals desidert størst arbeidsplass. På fabrikken på Helle er det om lag 100 ansatte. Inkludert kontoransatte og tømrere på en rekke ulike kontorer på Sørlandet, og også i Drammen har bedriften totalt 170 ansatte.
–Konsmo Fabrikker AS er helt avgjørende for Audnedal og de indre bygder. Det er veldig mange husstander som har sin inntekt derfra, sier Ågedal.
Konsmo Fabrikker bygger eneboliger, og prefabrikkerer mest mulig på fabrikken, ved å bygge ferdige elementer med takstoler og ferdige husvegger med kledning,
dører og vinduer. I tillegg har bedriften utviklet et modulsystem der man bygger mer eller mindre ferdige moduler, enten til bruk som anleggsbrakker, eller som moduler til leilighetsbygg. – Boliger for folk flest er hovedproduktet. Vår kjerneidé er å bruke tre, helt gjennomført. Det er bare en håndfull virksomheter i Norge som har godkjennelser til å gjøre det slik vi gjør, sier administrerende direktør Frank Hestås.
Selv har han vaert sjef på huset siden 1993, da det var totalt 60 ansatte i bedriften. På det meste har det vaert over 200.
– Etter oljekrisen så har markedet i Agder og Rogaland roet seg litt. Vi så dermed muligheten til å vokse litt på Østlandet, så nå har vi etablert kontor i Drammen. Vi sender av gårde en rekke hus på bil til Oslo. En av utfordringene med lokaliseringen vi har er at vi ikke akkurat er bortskjemt med gode veier her nede, sier Hestås.
TIDLIGERE VAR også Øydna Sagbruk et velkjent begrep i Audnedal. Sagbruket tilhørte Rosfjord-gruppen, som også driver byggeforretning i Lyngdal. Det er imidlertid fire år siden selve sagingen tok slutt. Denne kjølige januardagen er det stille på Øydna Sagbruk på Byremo.
– Markedet forandret seg litt. Tidligere produserte vi stort sett lauvtregulv. Men etter hvert kom østeuropeerne inn og overtok markedet, med ferdig behandlet gulv. Nå selger vi litt mer panel, men det er åtte-ni år siden vi hadde vår storhetstid, med 12 ansatte og en årlig omsetning på 15 millioner kroner.. Nå er vi kun tre stykker igjen på deltid. Vi kjøper inn noe råstoff, har noe på lager og høvler selv, sier daglig leder Eivind Rosfjord.