Jeg kjenner ham som er med

Nå er vi i starten av et helt nytt blankt år. Vi vet hva året som gikk brakte med seg til oss, men det nye året vet vi ingenting om.

Jeg var på Faerøyene og feiret jul og nyttår sammen med familien vår, og nyttårsaften går ca 200 menn og kvinner i fakkeltog med tre meter høye fakler gjennom bygden, vi samles rundt en båt, og før vi kaster faklene i båten synger vi en salme der beskriver livet vårt som en åpen båt der driver på åpent hav. Den er på vei naermere og naermere den store fossen. Hjertet blir tyngre-sinnet blir urolig og hvilken venn skal man gå til. For alle i samme båt og i samme situasjon.

Jesus er den som vil hjelpe oss og dra båten trygt i land ved veis ende. Jesus er den som vi kan gå til i alle livets stunder, han er den sanne vennen. Slik en båt som ikke vet hva som kommer på reisen, slik vet heller ikke vi hva livet bringer oss i fremtiden. Men en ting vet vi, at Gud har lovet å vaere med oss i alle våre dager, både når vi har staket ut en stø kurs og livet smiler til oss. Men ikke minst når vi er slått ut av kurs på grunn av sykdom, død, ulykker ja hva som måtte komme i vår vei.

Jeg kjenner ikke hva morgendagen bringer, men jeg kjenner ham som går sammen med meg. Han er den samme i går og i dag og til evige tider. Han er den som holder meg oppe i sjøgang og når bølgene rundt meg har stilnet og solstrålene forgyller vannet. Jesus ønsker å vaere om bord hos oss, og alle er vi i samme båt, han lovet oss:

Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende Matt 28;20

Amen!