Møter seg selv i døren
Farøy-utbyggeren var selv den mest kritiske naboen forrige gang det ble planlagt boligbygging på øya.
Av og til innhentes man av fortiden. Resultatet blir sjeldent saerlig vakkert.
Tross store protester fra et samlet nabolag, forsøker rederarving Endre T. Glastad å få politisk klarsignal for en storstilt utbygging på Farøy. Da de første skissene ble presentert i 2013, var den lokale motstanden så stor at Glastad valgte å gjøre full retrett. I august i fjor, fire år senere, gjorde han et nytt forsøk med en helt annen byggestil. Men teknisk utvalg avviste planene med fem mot to stemmer. I dag skal saken opp til ny behandling.
Det største stridstemaet er høyden på de 26 planlagte leilighetene. Selv om den er justert ned noe på de siste tegningene, er det ingen tvil om at de som bor i husrekken bak vil miste betydelig utsikt og dermed få forringet verdien på eiendommene sine. Kun én av villaene i den fremste rekken mot byen er skånet for utbyggingen. I den bor Glastad selv med familie når han er hjemme i Farsund.
EN AV DE berørte naboene viser til en eiendomsmegler som anslår verditapet per bolig til én million kroner. Han spør samtidig: «Kan et slikt ran vaere lovlig?» I flere av innspillene til reguleringsplanen, trekkes dessuten den spesielle bebyggelsen i jugendstil frem. Husene ble oppført fra 1928 til et stykke ut på 1930-tallet, og kalles på folkemunne «Farsunds smil». Farøy Vel poengterer at høye bygninger foran den hvite husrekken vil forringe det spesielle bybildet. Byforeningen peker på noe av det samme.
I planforslaget opererer Glastads arkitekt med ett standardsvar til all kritikk mot de nye leilighetenes høyde: «Ny bebyggelse vil medføre redusert utsikt, men virkningen er mindre enn påstått». GLASTADS TOTALT mangel på forståelse for naboenes høydeanførsler, står i sterk kontrast til hans egen opplevelse av tapt utsikt forrige gang et større byggeprosjekt var på trappene på Farøy.
Vi spoler tilbake til 2001. En annen krøsus med røtter i Farsund, Ole Gunnar Selvaag, kjøper området sørøst på Farøy som populaert kalles Rotterdam. Her planlegger han fire leilighetsbygg med plass til 55 boenheter. Planen blir behandlet av teknisk utvalg og lagt ut til offentlig ettersyn.
IKKE ALLE er like fornøyde. Det planlagte boligkompleksets naermeste nabo, Endre T. Glastad, skriver i en merknad til kommunen datert 30. januar 2004 at han er positiv til at området rustes opp og at bygging av leiligheter høres ut fornuftig ut. Men han reagerer på at de planlagte byggene vil blokkere utsikten fra hans eiendom mot Nordsundet og Byfjorden. «Høyden på den foreslåtte utbyggingen vil vaere verdiforringende for vår tomt, både bruksmessig og økonomisk,» skriver Glastad. ETTERSOM DE andre naboene på Farøy i mindre grad vil vaere påvirket av Selvaags planer, er det Glastad som i hovedsak fører an i motstandskampen på øya. Men etter hvert klarer han å få med seg Farøy Vel. 10. januar 2004, altså 20 dager før han sender merknaden til kommunen, sender han en epost til to av sine naermeste naboer på Farøy med kopi av et brev han forteller at han har tenkt å sende til kommunen.
I dette brevet skriver han blant annet: «Saerlig om vinteren vil det foreslåtte tiltak ta mye av utsikten fra min eiendom. Byggehøyden vil bli et klart fremmedelement i området og bryte med byggeskikken på Farøy (villabebyggelse). Videre vil et for stort og omfangsrikt byggeprosjekt lett virke privatiserende og fortrenge allmennheten fra adgang til strandsonen i området. Som eier av naboeiendommen vil et stort og dominerende kompleks ta bort en vesentlig del av min eiendoms utsikt mot Spindsodden/ Byfjorden. Dette vil vaere et verdiforringende moment for min eiendom. Å tillate at en utbygger bygger så høye, store og dominerende bygningsvolum som samtidig tar utsikt fra naboer, kan ikke vaere akseptabelt. Høyder over dagens bygningskropp var heller ikke påregnelig da man kjøpte eiendommen. Kommunen bør av disse grunnene ikke akseptere den foreslåtte høyde.»
DET MEST naerliggende spørsmålet å stille Glastad er om det er mindre akseptabelt å ta utsikt fra naboer i 2018 enn det var i 2004. Det er også grunn til å spørre om byggeskikken på Farøy var viktigere å bevare i 2004 enn den er i dag. Eierne av villarekken bak Glastads planlagte leilighetskompleks vil nok også merke seg poenget om «høyder over dagens bygningskropp» som ikke var påregnelig da man kjøpte eiendommen.
For øvrig løste Glastad trusselen om å få utsiktsødeleggende leiligheter som naermeste nabo på en enkel og grei måte. I 2009 bladde han opp så mye penger at Selvaag valgte å selge hele prosjektet. Deretter la han leilighetsplanene i en skuff. Og der ligger de ennå.
” Glastads totalt mangel på forståelse for naboenes høydeanførsler, står i sterk kontrast til hans egen opplevelse av tapt utsikt forrige gang et større byggeprosjekt var på trappene på Farøy