Kjenner du deg igjen?
«Gud, så langt i dag har jeg verken sladret eller mistet humøret. Jeg har ikke vaert sur, slem eller egoistisk. Men om noen minutter er det på tide å stå opp av sengen, og fra da av kommer jeg til å trenge en god del hjelp. Amen.» Er det en bønn du kan kjenne deg igjen i? Det gjør i hvert fall jeg.
Det er et visdomsord fra ørkenmunken Pachomius, som fornyet kirken da han levde på 300-tallet. Han sa: «Vi faller og reiser oss, vi faller og reiser oss. Vi faller enda en gang og reiser oss på nytt igjen. Styrken til å reise oss finner vi når vi bekjenner vår egen svakhet overfor Gud.»
Som kristne har vi fått en utrolig gave. Vi kan komme til Gud med våre svakheter, synder, alt som har gått galt, og han tilgir og reiser opp. Men så kan vi kanskje bli litt fortvilet over at vi til stadighet opplever at gode forsetter, og det nye livet med Jesus som følgesvenn ikke går helt på skinner. Vi kan fort ende opp med å fordømme oss selv, og gi opp hele prosjekt «leve som Jesu etterfølger».
Apostelen Johannes setter fingeren på dette, bare hør her fra 1. Johannesbrev 3, 20: «For selv om hjertet fordømmer oss, er Gud større enn vårt hjerte og vet alt. Mine kjaere, dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, kan vi vaere frimodige overfor Gud.» Gud vet alt, han ser hjertene våre, og vi kan legge av oss fordømmelsen, løfte blikket og på nytt gå med frimodighet for Gud.