Kvalitet koster

Et «barnehageopprør» griper om seg på Facebook. I en aksjon som ble startet for et par måneder siden har hittil rundt 250 barnehageansatte fra alle kanter av landet bidratt med beretninger fra sin arbeidshverdag. Slike aksjoner gir aldri et dekkende helhetsbilde. Men innleggene vitner om svakheter i systemet, som politikere på alle nivåer bør vaere kjent med – fra de lokale via Stortinget til Kunnskapsdepartementet. En fellesnevner i fortellingene, og en hovedårsak til de problemene det meldes om, er et misforhold mellom antall voksne og barn. Som det heter i et av innleggene: På dager med ledermøter, foreldresamtaler, samarbeidsmøter og kurs, blir det mye brannslukking og lite tid til å sitte ned med barna, hjelpe dem med å løse konflikter, gi dem trygghet og ta dem på fanget mer enn et halvt minutt.

ALLE PARTIER levde litt for lenge i glederusen etter stortingsforliket tidlig på 2000-tallet, som sikret barnehageplass til alle som ønsker det. Forliket la grunnlaget for en formidabel utbygging, noe både SV og Frp gjerne vil ha aeren for. Men det tok tid før barnehagens innhold fikk like mye oppmerksomhet som dekningsgraden.

EN OECD-RAPPORT for tre år siden avdekket en svaert varierende kvalitet i norske barnehager. Et nyere forskningsprosjekt i regi av Oslomet – storbyuniversitetet viser at Norge fortsatt scorer ganske middelmådig i europeisk sammenheng. Og i Dagsavisen før påske peker en av forskerne, Ellen Os, nettopp på sammenhengen mellom store barnegrupper og lav kvalitet. Langt på vei støtter hun det som er «Barnehageopprørets» anliggende: Økt bemanning. Aksjonen retter søkelyset mot forslaget om en lovfestet bemanningsnorm som skal behandles i Stortinget senere i vår.

Nå Må MAN forvisse seg om at denne normen fanger opp dagens situasjon i barnehagene. Hvert tredje barnehagebarn er nå under tre år. En større andel har svake norskferdigheter. Personalet pålegges stadig flere tilleggsoppgaver. For å nevne noe. Og tidligere målsettinger om at minst halve personalet skal ha pedagogisk utdanning, er langt fra oppfylt. Flere regjeringer har hatt ambisjoner når det gjelder bemanningsnormer og kvalitetsmål. For å lykkes kreves det også vilje til å betale hva det koster.

For å lykkes kreves det også vilje til å betale hva det koster.