– Vil påvirke vannføring
Mener helsehuset vil føre til lavere terskel for vannskader i området
Byggingen av helsesenteret vil bety at matjord må vike for bygninger, og at vannføringen ned mot Rosfjordsanden vil bli påvirket.
Det er noen av punktene Aud Irene Vatland som bor på Indre Skomrak, har kommentert overfor Lyngdal kommune.
– Det står i planbeskrivelsen at området har vaert fulldyrka mark. Dette er ikke korrekt, området er fulldyrka mark. Manglende bruk/drift de siste årene har ikke endret markslagsstatus. Det er positivt at matjord skal sikres en forsvarlig gjenbruk, men formuleringen gir rom for annen bruk enn jordbruksformål. Jeg mener det må presiseres at fulldyrka jord ikke må brukes til andre formål enn jordbruk og matproduksjon, skriver Vatland i en uttalelse til Lyngdal kommune.
Hun viser også til at det vurderes ikke som tilstrekkelig jordvern når det i rekkefølgebestemmelsene står at matjord skal sikres forsvarlig gjenbruk i naerområdet eller kommunen.
– Det må stå at matjorda skal tas vare på og komme lokal jordbruksnaering til gode. Jorda må ikke selges til andre aktører, brukes til toppdekke i veiskråninger, fyllinger, plener/parker eller andre formål som ikke er jordbruk og matproduksjon, konkluderer hun.
Påvirke grunnvannet
30. april gikk fristen for uttalelser til reguleringsplanen for det nye Lyngdal helsesenter på Bergesletta ut. Lyngdal kommune håper å få vedtatt reguleringsplanen og endelig utbygging av senteret til over 442 millioner kroner 25. mai i år.
Da kan i så fall de første gravemaskinene kjøre inn på den naermere 30 mål store tomten allerede tre dager senere, 28. mai.
Vatland er en av flere grunneiere som har uttalt seg til planen.
Noe som har gått igjen for beboerne langs kanalen som strekker seg gjennom området fra Bergeheia og med utløp ved Rosfjordsanden, er faren for ytterligere oversvømmelser som følge av at senteret vil presse ut grunnvannet under bygget.
– Det skal legges til rette for en god håndtering av overvann i planområdet, bra. Samtidig er det ingen tvil om at utbyggingen vil påvirke vannføringsregimet nedstrøms i området på grunn av nye store flater (tak, veier, plasser) som gir raskere avrenning – selv om det legges til rette for håndtering av overvann, skriver Vatland.
Vann i kjellere
Vatland påpeker blant annet store takflater, bygg, veier og asfalterte områder ikke absorberer overflatevann. Områdene rundt kanalen nedenfor planområdet vil bli påvirket, selv om kommunen legger opp til at dette skal håndteres etter best mulig måte. Hun viser blant annet til at det er reist flere stor bygg sør og sørøst for Alleen der all overflatevann blir kanalisert gjennom kanalen som renner over Rosfjordsletta, og at overvannsnettet ikke har kapasitet til å håndtere ytterligere økning.
– Under ekstremnedbøret første helga i oktober 2017 fikk mange huseiere langs Rosfjordsletta både vann og kloakk inn i kjellerne sine. Dette rammet huseiere jeg kjenner til fra området via-a-vis stadion og nedover. Leilighetsbygget i Rosnesveien 24 fikk vann inn i parkeringskjelleren. Utbedringer av skader i private kjellere pågår enda, opplyser hun.
–Grunnvannstanden er høy langs Rosfjordsletta og uvaershelga i oktober viste tydelig at det ikke er mye å gå på når store vannmengder skal håndteres. Fordrøyning, drenering og fri vannvei til fjorden må på dagsorden for å redusere skadeomfang, påpeker Vatland.