Dugnadshelt

Han har knapt hatt fri en nasjonaldag siden 1974. For Jan Rob er 17. mai lik dugnadsjobbing.

– Personlig tror jeg at jeg har hatt fri tre eller fire ganger på 17. mai siden 1974. Nei, ikke så mye heller, sier Jan Rob (58).

Nok en gang sitter han i styrestolen for arrangeringen av 17. mai-opplegget i sentrum. Kvinesdal idrettslag meldte seg også i år på som arrangør. Der har de ulike underkomiteer med sine enkelte ansvarsområder, hvor frivillige stiller opp på dugnad. Kvinesdal kommune betaler imidlertid klubben for jobben med å arrangere feiringen i sentrum.

FOR ROB ER 17. mai-dagen en arbeidsdag. – Det er fordi jeg har vaert med i idrettslaget i mange år, og det er mange idrettsutøvere som har hatt dette arrangementet. Vi søker på det og får det hvert år.

– Så stort sett har idrettslaget arrangert feiringen på 17. mai siden 70-tallet?

– Sikkert mer enn det og, men ikke alltid. Det var et år Kvinesdal idrettslag ikke ville ha det, – da tok FAU det på seg, men da satt jeg tilfeldigvis i FAU også, ler Rob.

– Jeg har alltid vaert med på et eller annet område på 17. mai, men familien har vent seg til at for meg er 17. mai en arbeidsdag.

– Hva innebaerer det for deres del å skulle lede og arrangere 17. mai-feiring?

– Det er jo det totale arrangementet i Liknes, fra det begynner klokken 10 til ettermiddagen. Det er klart det er mye planlegging og ting som skal tilrettelegges; alt fra pynting og utdeling av program. Vi har jo holdt på med 17. maiarrangementet i godt over to måneder nå, vi begynte vel i slutten av februar. HAN VISER SAMTIDIG til at Anne Edvardsen, som er daglig leder på idrettslaget, har gjort en stor jobb og besitter den brede oversikten rundt arrangementet.

– Men hva er det som er din personlige motivasjon til å ønske å bidra nesten hver 17. mai?

– Nei, det kan du si... Det er vel gammel vane, tenker jeg, sier Rob.

Han vedgår at det hadde vaert greit å ha fri en 17. mai.

– Men hva betyr denne dagen for deg?

– Jeg tenker at det er barnas dag. Og jeg ønsker hele tiden å se fremover, selv om noen også ser bakover i forhold til Norges nasjonaldag, Wergeland og disse tingene. Og selvsagt minnes de som stod på under krigen. Men først og fremst er det en gledens dag der man ser fremover. Integrering og mangfold er selvfølgelig viktig, sier Rob.

For ham går nasjonaldagen ut på å selge lodd og stille opp til noen konferansier-oppgaver.

SELV OM TIDENE utvikler seg, står stort sett 17. mai som en tradisjonell dag uten de store endringene, ifølge Rob.

– Det er tog, kirke, bekransning, tale for dagen, minnestøtte, barneleker og så videre. Og vi har hatt et samarbeid med FAU på Liknes skole de siste fire årene hvor de tar seg av barnelekene. Det har fungert veldig greit. Det er på en måte grende-arrangementet for Liknes. I Kvinesdal er det jo slik at de ulike grendene har sine egne arrangementer på ettermiddagog kveldstid. Så hovedarrangementet i Liknes er ferdig litt før klokken 16 slik at folk kan gå til sine grender, forklarer han.

Rob minnes flere tiår tilbake da han bidrog til den gangs feiring:

– Da jeg var med å arrangere det på 70-tallet, sprang jeg som en jojo hele dagen bare for å fylle is og pølser i de forskjellige bodene. Men sånn er det ikke i dag. Nå er det så mange utsalgssteder ellers i Liknes at folk velger å gå på dem. Så akkurat den delen er blitt roligere, men jeg husker det da jeg hadde den oppgaven å fylle på is. Det var arbeid, humrer han.

– Hva er det du opplever som mest utfordrende med å arrangere 17. maifeiringen?

– Når man har vaert med på det så mange ganger, er det vel det å finne på noe nytt – i den grad man skal gjøre det. Vi er avhengige av å vaere mange, og det er vel i den grad å få det koordinert. Å få folk til å stille opp er ikke den største utfordringen. Men det er klart, Anne Edvardsen er et unikum til å få gjort slike ting, påpeker Rob.

I godt over to måneder har Jan Rob med kompanjonger i Kvinesdal idrettslag stått på for å lage en storartet 17. mai-feiring i Liknes.

Av Malene Sørensen Lundberg