Jakter det perfekte øyeblikk
Sidsel Tønnessen er blant flere ivrige hobbyfotografer i distriktet. Vi har vaert på fotojakt med tre lokale fotografer.
Du har kanskje sett navnene deres i denne avisen. Ruth Tønnessen, Sidsel Tønnessen og Helge S. Hansen bidrar flittig til øyeblikksspalten med bilder av både natur og mennesker. Vi har blitt med bak kamera for å se hva som dro dem inn i fotoverdenen, hvordan de jobber og kanskje finne ut hvordan man fanger det perfekte øyeblikket gjennom linsa.
RUTH Tønnessen sitter og pusser objektivene idet Lister kommer på besøk. For henne har fotografi vaert en terapi.
– Det har blitt som en terapi for meg, ja. For en tid tilbake fikk vi livene våre snudd på hodet, forteller Tønnessen. Det var da fotohobbyen, som hun har hatt i 3-4 år, hjalp henne med å få hodet over vann igjen. Å komme i kontakt med naturen gjennom linsa var løsningen.
– Naturen gjorde noe spesielt med meg. Det er balsam for legeme og sjel, og jeg fant sakte, men sikkert tilbake til roen og tryggheten, sier Tønnessen.
71-åringen er selvlaert, men begynte i feil ende, ifølge henne selv.
– Jeg har tatt et grunnkurs, men det var en god stund etter jeg begynte å fotografere. Jeg burde nok ha flere kurs, for eksempel et utvidet makrokurs.
Blant favorittene er makrofotografi (fotografi hvor objektivet er plassert svaert naer motivet, journ. anm.), soloppgang og solnedgang.
– Jeg elsker sterke farger, og det finnes så mange skjønne og rare ting dersom du bare ser deg rundt, sier Tønnessen.
Hun mener en litt rotete komposisjon ikke trenger å vaere en ulempe.
– Jeg er ikke så nøye på om det er støy i bildet, det er viktigere at bildet ikke er kunstig.
FUJIFILM X10 er Tønnessens faste turkamerat, og kommer nok til å fortsette å vaere det en stund til. I sekken har hun dessuten tre objektiv; zoom, makro og standardobjektiv.
– Ja, jeg tenk er jeg kjøper meg et nytt apparat når jeg blir 90, ler Tønnessen, og understreker at det ikke alltid er viktigst å ha det beste utstyret.
– Jeg ser mange fine mobilbilder også, for eksempel på Instagram, så det er ikke alltid utstyret det går på. Du tar ikke et bilde, du
skaper et bilde, påpeker hun. Nettopp på appen Instagram er 71-åringen aktiv. Der gir og får hun tilbakemeldinger.
– Jeg synes det er så moro å se andres bilder og å kunne legge ut mine egne fritt.
En av erfaringene hun har gjort seg er at fargene er finest 25–35 minutter etter at solen har gått opp eller ned.
– Jeg synes soloppgang er finest, men det er litt vanskelig å stå opp i tide innimellom.
Planlegging er en viktig del av jobben,
enten du er amatør eller profesjonell fotograf. Det er en erfaring Tønnessen selv har gjort seg:
– JEG VAR ute en tur med kameraet, men hadde ikke med meg sekken jeg pleier å ha med. Der ligger det linser og annet utstyr. Jeg spaserte ut til Lista fyr og la meg ned i gresset etter å ha funnet et bra motiv.
Det var da jeg oppdaget at jeg hadde glemt minnebrikke i kortet, forteller Tønnessen. De gode opplevelsene er heldigvis langt flere enn de kjipe, og hobbyen gir mye glede.
71-åringen er også selvlaert i bilderedigeringsprogrammet Adobe Lightroom. Her har hun en bunke instruksjoner liggende for ulike teknikker i programmet, og barnebarna er dessuten til god hjelp dersom hun skulle stå fast. Tønnessen er opptatt av at bildene skal vaere naturlig.
– Jeg justerer ting som kontrast og fargemetning, og er ikke så begeistret for overredigering og Photoshop, forteller hun.
Dersom du skulle ha en amatørfotograf i magen, er ikke Tønnessen sen med å anbefale hobbyen.
– Jeg anbefaler fotografering for alle, enten du er 17 eller 70!
I LYNGDAL sitter svigerinnen Sidsel Tønnessen og blar gjennom fotobøkene hun har fått laget opp gjennom årene. De to kvinnene deler den samme fotodilla.
– Jeg har holdt på med foto hele livet, og fikk mitt første kamera da jeg var ti år gammel, sier Tønnessen. For elleve år siden gikk hun til innkjøp av digital speilrefleks, et Nikon D80, og fikk det hun beskriver som «det ekstra puffet» til å gjøre alvor av hobbyen.
– Jeg hadde besøk av fotograf Kai Nessler ute på Hausvik, og han fikk sett noen av bildene mine. De gode tilbakemeldingene hans var det som ga meg det puffet jeg trengte for å komme i gang, sier Tønnessen. I likhet med svigerinnen Ruth er hun glad i makrofotografi og naturbilder, men også portretter. Innimellom gjør hun også bryllupsfotograferinger. Etterarbeid er vel så viktig som planlegging, påpeker Tønnessen, som bruker Lightroom og Photoshop.
– Bearbeiding av bilder gjør at en får frem så mye mer, blant annet i fargene. Men selvfølgelig må en ha et godt utgangspunkt.
Tønnessen har fått flere bilder antatt til NM i foto, noe hun synes er moro.
– Det er gøy å kunne måle seg med så mange flinke fotografer, smiler hun.
FOR TØNNESSEN er fotografi en betydningsfull hobby.
– Foto betyr veldig mye for meg, det er en veldig viktig hobby som jeg bruker mye tid på. Det gir meg mye. Det er ikke bare det at en kommer seg ut i naturen, men også det at selv om en blir eldre kan en utvikle seg og laere noe nytt, påpeker fotografen.
Tønnessen har med seg et Nikon D600 i ryggsekken, men nylig har hun gått til innkjøp av et Sony A7, som er et speilløst systemkamera.
Dersom du foreløpig ikke henger med i speilpraten, er ikke det så rart.
Jeg tenker jeg kjøper meg et nytt apparat når jeg blir 90. RUTH TØNNESSEN
Enkelt forklart har speilreflekskameraene et flyttbart speil mellom lukkeren og linsen, som brukes til å overføre bildet til en mattskive. Dette bildet kan sees i søkeren, som er det fotografen ser gjennom eller på for å blant annet fokusere.
I søkeren på et speilrefleks får man et relativt nøyaktig bilde i søkeren av hva som vil bli det bildet filmen eller bildesensoren vil «se» når utløseren trykkes ned. Speilløse systemkameraer er, som navnet tilsier, uten et speilsystem. Speilløse kameraer er derfor i utgangspunktet lettere, mindre og har en enklere mekanisme for å ta bilder.
DET ER NETTOPP fordi det er lettere å ta med seg rundt at Tønnessen har kjøpt seg et speilløst kamera. I tillegg har hun et utvalg linser og stativ.
– Jeg er egentlig ikke så opptatt av utstyr, selv om det naturligvis er viktig. Med makro, for eksempel, synes jeg ikke det er ille om bildet ikke er sylskarpt, det er viktigere å formidle stemningen. Generelt bør en heller ikke ha for mye utstyr før en er trygg på seg selv og hvordan man bruker det, poengterer Tønnessen.
– Finnes det perfekte fotoøyeblikket?
– Nja.. man kan planlegge seg frem til de øyeblikkene. Ved makrofotografi kan man for eksempel rydde i omgivelsene for å unngå støy. Nå er jeg opptatt av stramme komposisjoner, da, smiler Tønnessen.
PÅ LINDESNES HAVHOTELL henger det 2x3 meter stort bilde av en person i Havika som lener seg mot vinden. Det er det Helge S. Hansen som har tatt.
– De er greie nok, sier Hansen beskjedent når vi spør ham om fotografiene han støtt og stadig leverer til øyeblikksspalten. I amatørfotoverdenen er farsundsmannen for veteran å regne.
Da de digitale speilreflekskameraene gradvis erstattet sine filmbaserte søsken på 2000-tallet, var ikke Hansen sen med å anskaffe seg et.
– Før den tid var det mest sort-hvitt-bilder og slides (gjennomskinnelige, fotografiske lysbilder, journ. anm.) jeg drev med, forteller Hansen. Gutterommet i ungdommen var delt omtrent i to, der halvparten av rommet var satt av til fremkalling av bilder.
– Digital fremkalling er mye enklere, og ikke minst mye mindre søl, smiler Hansen.
HAN HUSKER også den første gangen han var ute med sitt første (ikke-digitale) speilreflekskamera:
– Jeg var høyt og lavt, og tok masse bilder. Da jeg kom hjem oppdaget jeg at filmen var blank, fordi jeg ikke hadde satt den inn på riktig måte.
– Det skal vel godt gjøres å sette inn
Jeg har holdt på med foto hele livet, og fikk mitt første kamera da jeg var ti år gammel. SIDSEL TØNNENSEN
minnekortet feil på dagens digitalkameraer?
– Jo, men det hender at jeg glemmer minnekort, sier Hansen.
Han er Canon-mann, og selv om kameraer av nyere dato er gode til å filme såvel som å ta bilder, har han aldri interessert seg for film.
– Jeg opplever film som flyktig, hvor alt passerer fort i revy. Med foto kan man betrakte øyeblikket.
Hansen synes det er moro å dokumentere gjennom foto.
– Det er gøy å dokumentere steder i endring. Et eksempel er endringen i bybildet i Farsund sentrum, da synes jeg det er greit å feste minnene til brikken, sier Hansen. Til tross for dette er det ikke alltid han går ut døra med mål om å fotografere. – Jeg liker å gå tur, så mange ganger har jeg oppdaget fotomuligheter mens jeg går.
HAN HAR SANSEN for enkle bilder, og har sansen for de forblåste traerne på Lista. Disse fotograferer han gjerne tidlig om morgenen eller sent på kvelden.
– Det er da man har det beste lyset, i mange tilfeller. Du klarer ikke gjenskape eller gjengi stemningen ved feil lys. Det var en eller annen gluping som sa at du tegner med lys når du tar bilde, forteller Hansen. Nettopp dette med lys er viktig både i planleggingen og etterarbeidet for Hansen, som bruker Photoshop.
– Jeg fikser lys, skygge og eksponering, og tar alltid overeksponerte bilder, fordi det er enklere å dra frem detaljer. Bildet skal vaere skikkelig utbrent før detaljene ikke kan dras frem i Photoshop. NÅR DET nå naermer seg nasjonaldagen er Hansen klar for å dra ut med kameraet.
– 17. mai må vaere den dagen i året det blir tatt flest bilder i Norges land, uten sidestykke. Mobilkameraene har også blitt bra etter hvert, sier Hansen.
– Hva er det som er så gøy med fotografering?
– Først og fremst er det et skikkelig godt påskudd for å komme seg ut, uansett vaer. Regn og tåke er nemlig gode fotomuligheter. Det er så fint å kunne ha de minnene og å kunne friske opp i dem når som helst. Selv om jeg har 20.000 bilder på Pc-en så kjenner jeg igjen hvert enkelt bilde når jeg ser det i biblioteket, forteller Hansen.
Selv om jeg har 20.000 bilder på Pc-en så kjenner jeg igjen hvert enkelt bilde når jeg ser det i biblioteket. HELGE S. HANSEN