Historier fra skjaergården
Hvordan ble Fisholmen egentlig til?
I skjaergården utenfor Farsund er det mange naturskjønne og fredelige steder. Både de store og de små øyer og holmer kan vaere spennende å gå i land på. Lokalbefolkningen benytter seg av dette. Noen av øyene er så store at det har vaert fastboende folk der i mange år.
Langøy, for eksempel, har vaert bosted for mange folk i generasjoner. Det er til og med kjørevei fra Vest-langøy til Øst-langøy. Dette nok uten at noen har testet veien med bil? Andre øyer/ holmer er så små at bølgene slår over dem i urolig vaer og sterk vind. Eierforhold til holmene/øyene er mye forankret i Spind. Selv Katland har sin eier. Noen har riktignok skiftet eiere, men felles for alle er at de nå er ubebodd størstedelen av året.
MANGE HENDELSER er knyttet til de enkelte steder, øyer, holmer , skjaer og sjøområder. Båter har blitt knust i brenningene , mennesker har omkommet eller forsvunnet, andre har overlevd eller blitt berget på utrolige måter. Det er også mange historier knyttet til fisking, krabbe- og hummerfangst og bergningsdåder. Mange hadde og har respekt for «nøkkens grynt i mørke og tåke» fra et sted utenfor Loshavn. «Det røde lys» ved Hverven var også et signal om å ta seg i akt. Lyden fra tåkeluren på Lista fyr er fremdeles klart i minnet. Navn på steder gir ofte en anelse om hendelser, som Daumannshåla/-viga, Flomma, Stiansflakka, Fisholmen, Kløftefjell, Paradisbukta, Hunneviga, Sommerro og Sørenstø.
Hendelser, sagn og fortellinger av ulike slag har nok delvis relatert seg til folks fortellingsevner og delvis til virkelige hendelser. En del av historiene starter gjerne med «Det var en gang …», men det forhindrer ikke at de har interesse av å bli hørt og notert ned.
NOEN SLIKE fortellinger skal ha vaert nedtegnet i en stil på gymnaset i Farsund. Jeg hørte enkelte av disse fortellinger fortalt i en sammenkomst hvor en rekke lokale personer var tilstede. Detaljer var nok gått i glemmeboka slik at noen av fortellingene ble litt mangelfulle. Fortellerens fantasi erstattet noen ganger det som var glemt. Noen hendelser ble fortalt på en overbevisende måte, mens andre kunne virke som et eventyr. Man må ikke glemme at fortellingene stort sett er viderefortalt muntlig fra generasjon til generasjon. Dette kan påvirke innholdet på flere måter.
EN AV FORTELLINGENE dreide seg om hvordan Fisholmen ble til. Historien går langt tilbake i tid, ja, selv før deler av Lista-landet var blitt tørrlagt og Skjoldnes, Lundevåg, Eikvåg var ei øy. Det fantes ingen Loshavn eller Farsund på denne tiden. I fjellene på denne øya bodde et troll som hersket over hele området. Han kjente andre troll på steder innover landet på nåvaerende Lista, samt i fjellene i Spind og videre innover landet.
Stort sett holdt trollene seg for seg selv, men det hendte at de besøkte hverandre. Trollet i Skjoldnes hadde en gang blitt invitert av trollet som bodde i fjellet på Spindsodden. Dagen kom da besøket skulle finne sted, og trollet gjorde seg klar for turen. Veien var klar og brukt tidligere. Han fikk imidlertid litt dårlig tid til forberedelsene, så han måtte finne raskest mulig måte å komme frem på. Han valgte å hoppe fra Skjoldnes til Spindslandet. Trollet tok fart fra Veden, satset på Steinholmen ved Sørenstø vest for Stiansflakka, og svevet over sjøen i et vellykket hopp og med et kontrollert svev.
DET HAN IKKE var forberedt på var at anstrengelsen medførte behov for å «tømme magen» på en naturlig og vanlig måte. I svevet mistet han kontrollen over dette, og det som måtte ut kom ut som en stor klump som havnet i sjøen, og utrolig nok ble til en spesiell holme. Av naturlige årsaker ble den for ettertiden benevnt Fisholmen. Senere er det mange som har bemerket at de er glade for at treffpunkt ikke ble Nordsundet, for da hadde nok vannstanden innover mot Lyngdal, Herad , Helvik og Listeid vaert mye høyere enn dagens nivå.
ALL NEDBØR og tilsig fra de samme områder måtte følge sundet under Farøybroen. Her er det trangt og ville gi en heftig strøm, og skape oversvømmelser innover både Helvik, Åpta og Kvavik? Disse områder ville nok ligge under vann deler av året?
Holmen har stort sett ligget ubrukt for seg selv i alle år. Her var det bare stein, litt lyng og etter hvert noen buskfuruer som klamret seg fast i fjellsprekkene. Det var ikke mat eller vann nok for beiting av sauer, og følgelig hadde ingen interesse av holmen. På kartet tilhørte den senere Sunde gård.
Men eneste bruk var at Postbåten ved å fløyte her varslet sin ankomst til sjøfartsbyen. Tyskerne brukte den ellers som skytemål under krigen for mitraljøsensom var plassert utenfor nåvaerende båtklubb. Nå er det plassert ei hytte og et båthus på holmen. Disse bygninger samt traer kjemper mot vindkastene hele året. ALLE VINDRETNINGER har fritt spillerom til å teste krefter og vindstyrke. Forenklet sagt er «dette stedet hvor nordvesten blåser fra alle kanter».
Jeg er ikke kjent med om det er noen planer for fremtidig bruk av holmen. Stilen hadde ingen antydning om slike ting. Selv om Engøy på den tiden var utbygget med slipp for ganske store skøyter, samt to store bygninger for skipsbygging og tankanlegg på østsiden, så lå Fisholmen så langt unna og var så liten at ingen hadde interesse. Engøy var en forholdsvis stor arbeidsplass . Adkomst hit var via båt. Nå er både Gåseholmen og Engøy knyttet til fastlandet med broanlegg og bygget ut med leiligheter, forretningsbygg og kontorbygninger. Muligens blir det så trangt her fremtidig at det må legges fylling ut til Fisholmen for snuplass og parkering?
Det er ikke så dypt her selv om
«en hest ikke kan vasse hele veien». Sammen med 100-metersregelen har det en betydning for bruk av både holme og sjøområdet! Dette gjelder også fjerning av Håøyflua. Steinmassen herfra kan brukes til så mye når budsjettering prioriteres og arbeidet besluttes igangsatt! Vi får håpe at det ikke dukker opp nye troll her?
Mange hadde og har respekt for «nøkkens grynt i mørke og tåke» fra et sted utenfor Loshavn.