Flere vil til skolen
FI alle fall viser hovedopptaket her et gledelig sammenfall mellom ungdomskullets preferanser og samfunnets behov.
lere ønsker å bli laerere, og flere får mulighet til å bli det. Årets hovedopptak til høyere utdanning viser en økning på 14 prosent fra 2017 når det gjelder tilbud om studieplass med sikte på en jobb i grunnskolen. Tallet stemmer til optimisme, etter mange år hvor problembeskrivelsene har vaert iøynefallende på dette området. Hva er det så som har fått pilene til å peke så pass sterkt i riktig retning?
Lederen i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, legger vekt på oppgraderingen til masternivå. Dessuten har skolen fått mye positiv omtale i det siste, tilføyde han da opptakstallene ble presentert. Debatten rundt fagfornyelsen og den nye laerernormen har bidratt godt i så måte.
EN SKOLEDEBATT hvor laereryrket i praksis snakkes ned, har gjerne motsatt effekt – uansett gode hensikter. Det vaere seg i stortingssalen eller i fagforeningskamp. Vår nyere historie rommer noen eksempler på dette også. I denne omgang gjenstår det bare å håpe at alle som er tilbudt studieplass står løpet ut. Likeså at de som har fått et såkalt betinget tilbud kommer seg igjennom sommerens forkurs med forbedrede karakterer. Kravet er blant annet et karaktersnitt på 3,5 og 4 i praktisk matte.
SAERLIG MATTEKRAVET kan føre til at motiverte ungdommer dropper laererdrømmen. Samtidig kommer den landsdekkende laerernormen som KRF vant frem med overfor regjeringspartiene, til tross for høyst mangelfull utredning og budsjettering. Og selv uten dette kravet til nye stillinger, vil norsk skole måtte basere seg på utfaglaerte krefter ennå i lang tid. Svaret på disse utfordringene bør imidlertid ikke vaere å senke karakterkravene, slik blant andre «skolepartiet» SV argumenterer for.
FLERE PROFESJONSSTUDIER har et tilsvarende dilemma. Men faglig kvalitet må vaere et tungtveiende hensyn. Og ganske saerlig når yrket er oppgradert, søkertallene øker og norsk skole scorer middelmådig på internasjonale målinger, ville reduserte opptakskrav vaere feil signal. Her får heller myndighetene følge utviklingen nøye, som det heter. Og uansett karakternivå får man sette sin lit til en grundig vurdering av personlig egnethet for laereryrket. I alle fall viser hovedopptaket her et gledelig sammenfall mellom ungdomskullets preferanser og samfunnets behov.