Laering ved lek
A6-årsreformen har kort og godt ikke funnet sin form.
t barn og unge sitter for mye i ro, er ingen nyhet. Men fysisk aktivitet er ikke noe som først dabber av i ungdomsskolealderen, slik det har vaert vanlig å tro. Større enn man har trodd, er aktivitetsskillet ved overgangen fra barnehagen til førsteklasse. En undersøkelse VG presenterte i går, bekreftes av flere forskningsstudier. At dette har å gjøre med forskjellen mellom barnehagens og skolens innhold, trengs det vel neppe så mye forskning for å finne ut. Skolehverdagen krever jo mer tid til teoretisk laering ved pulten, og det blir mindre igjen til lek og utetid, også for fem-seksåringer. Hvor mye lek og bevegelse det blir rom for, har imidlertid betydning for laeringen. Det hersker det heller ingen faglig tvil om lenger.
FYSISK AKTIVITET er viktig for barns utvikling, det gjelder fysisk og motorisk så vel som laeremessig og sosialt, sier professor Eivind Aadland, som har drevet forskning på dette området. En studie fra Universitetet i Oslo viser en kognitiv gevinst for barnehagebarn med høyt fysisk aktivitetsnivå fire år senere, altså i barneskolen. Hjerneforskere kan fortelle at fem-seksåringer har større utbytte av laering gjennom lystbetont lek enn av teoretisk kunnskapsformidling.
ET IKKE UVESENTLIG moment her er at gutter har gjennomgående større behov for å vaere i bevegelse enn jenter – og lettere for å henge etter i undervisningen oppover i skolealderen. Helsedirektoratet har i det hele tatt solid grunnlag for sin anbefaling om 60 minutters daglig aktivitet. For de yngstes del kan nok noe dekkes inn gjennom skolefritidsordningen, og det ligger sikkert uutnyttede muligheter i et tilrettelagt samspill mellom skoletiden og SFO når det gjelder lek og laering.
OG SIDEN HELDAGSSKOLEN fortsatt ikke er innført, kan det også vaere verdt å minne om foreldrenes ansvar for å holde ungene i bevegelse før skjermen kommer og tar dem. Rundt skolestarten i høst var det tilløp til en ny debatt om 6-årsreformen. Å gå tilbake til skolestart for syvåringer, blir neppe aktuelt. Men innholdet i skoledagen det første året bør bli gjenstand for en grundigere evaluering, på grunnlag av blant annet forskningen på fysisk aktivitet og laering. For 6-årsreformen har kort og godt ikke funnet sin form.