Dette er historien til den over 900 år gamle kirka

Vanse kirke er nevnt som kirkested i 1037. Kirkens byggeår er ukjent. Høyst sannsynlig er kirken bygget før år 1100.

På 1200-1300-tallet var det seks steinkirker på Agder, hvor Vanse kirke var den største. Men den første kirka var nokså sikkert ei trekirke.

Etter svartedauden 1349-50, hvor opptil 40 prosent av Listas befolkning døde, ble også inntektene til kirkene lavere. Dette førte til at det kongelige kapellet, St.laurentiuskirka, på Huseby forfalt og ble revet en del år senere, kanskje etter reformasjonen. Man kan finne kleberstein fra det kongelige kapellet i Vanse kirke i dag.

Utvendig har Vanse kirke rester etter en «kongedør» på sørsiden av langveggen. På nordveggen ser man rester etter en «kvinnedør».

Den første presten etter reformasjonen Michel Schytt ble i 1553 stevnet for biskopen og fradømt sitt embete da han stod i ledtog med sjørøvere.

I 1594 ble presten Jørgen Hemmingssønn Storch fradømt sitt embete, da han hadde truet prosten Peder Clausson Friis med si digre øks. Men fordi biskopen i Stavanger var mislikt av kongen (Christian V), fikk Storch lov til – av kongen – å fortsette i sitt embete.

Den siste gapestokken ble innkjøpt i 1770. Skikken ble avskaffet i 1848.

4. aug. 1722 kom en person – Gregorius Winding – inn midt under gudstjenesten, han gikk opp mot koret, trakk fram en pistol og skjøt seg selv. Han ble gravlagt fem skritt utenfor kirkegårdsmuren.

I 1723 ble Vanse kirke sammen med alle andre kirker i sognet, på Agder og ellers i landet solgt på auksjon, da kong Fredrik IV trengte penger til den store nordiske krig. Bønder fra Lista kjøpte Vanse kirke med jordegods for 2.800 riksdaler.

På avskjedsgudstjenesten til den populaere kapellanen Walnum, 4. påskedag 1848, var kirken overfylt, samt flere hundre på utsiden. Så begynte det å knake i en stolpe som holdt galleriene, og en person ropte ut: «Nå faller kirka»!» Det utbrøt panikk og folk strømmet mot den smale utgangsdøra. Åtte personer mistet livet, og flere ble varig skadet. Avisen Lister hadde dagen etter en liten artikkel om hendelsen, med overskrift: «Den store forstyrrelsen i Vanse kirke».

Kirka bygges ut til korskirke mellom 1848 og 1849.

En høstdag i 1872 slo lynet ned i kirka og den begynte å brenne. Heldigvis var det dagtid, og folk stimlet til for å hente ut det som kunne reddes. Bare de solide murene stod igjen. Kirkeklokkene lå som en smeltet masse i brannruinene.

Vanse kirke har gjennomgått reparasjoner og renovering i flere omganger, i 1923–28, 1953–54 og siste gang i 1987.